Den siste turen – Anton Heggås til minne

Tidlig mandag morgen 7.juni. En artikkel på VG dukker opp og i den er det mange nok kjente ord og annen informasjon til at ubehaget kommer. Noen minutter senere en telefon som bekrefter det totalt uforståelige. Det traff som en knyttneve i magen og i timene som fulgte kavet man etter å forstå hva som kunne ha skjedd. Deretter kom fortvilelsen og sorgen. At denne eiegode fyren, som man fikk æren av å ha som både venn og kollega, med ett var borte er helt ufattelig.