– Det er en av livets store gleder

På Øimo Gård i Bardudalen lever sauebøndene Beate Tråsdahl og Hans-Marius Walør. Der er de omgitte av vakker natur, høye fjell og drøssevis med sauer. I disse dager nærmer de seg slutten på lamminga som for deres del har pågått siden 10. mai. I fjøset deres har de rundt 100 søyer som har ventet lam, og de anslo tidlig at de ventet rundt 140 lam.

Ifølge Tråsdahl har de fått mellom 120 og 130 lam til nå, men hun erkjenner at hun har mistet litt oversikten. For det skal herske liten tvil om at lammesesongen byr på utfordringer. Og glede.

– Det går hardt for seg mens det står på. Det går fort 36 timer i strekk før vi rekker å sove i syv-åtte timer. På det verste tar vi imot 15-20 lam om dagen, sier en smilende, men sliten Beate Tråsdahl.

Flere akrobatiske fødsler

Under lamminga er det gjerne feilstillinger som byr på de største utfordringene. Ifølge Tråsdahl lammer de beste sauene selv uten hjelp, mens det av og til hender seg at noen lam kommer ut med feilstillinger som må rettes opp i.

– Her gjør lammene alle slags akrobatiske triks. Normalen er framføttene først og hodet deretter, men så hender det at noen kommer ut baklengs, eller med rumpa først. Hvis det skjer, så må vi rette dem opp. Noen kommer ut med bare hodet, og at framføttene står igjen, eller motsatt. Det finnes også de som kommer på tvers eller med ryggen mot fødselsåpninga, forklarer hun.

Med andre ord er det ikke alltid like enkelt å stå i lamminga, men på Øimo gård har de tenkt på hvordan de skal motvirke feilstillinger.

– Vi avler for å få flest mulig lette lamminger. Det er et av våre avlsmål, men inntil videre har vi en del feilstillinger, så da må man bare ta på seg langhanskene og ta fram glidemiddelet, smiler hun.

Hyller hjelpa de får

For Beate Tråsdahl og Hans-Marius Walør skal en ting være helt sikkert. Som de selv sier, så ville de ikke klart seg uten nederlandske Agnes, ei dame på 22 år som fram mot sommeren jobber som «workaway» på gården. Workaway er en ordning hvor personer reiser til et nytt land og jobber noen timer om dagen mot kost og losji.

Agnes ønsket ikke å bli intervjuet, men både Tråsdahl og Walør sparer ikke på kruttet i sin skryt av henne.

– Hun har vært et kjærkomment tilskudd hos oss. Vi håpte på å finne noen som likte å jobbe, om ikke annet noen som kunne bidra med fôring av dyrene. At vi skulle være så heldig å få ei som retter opp feilstillinger, klipper klauver, kjører maskiner og står så mye på, er helt fantastisk, sier Tråsdahl.

– Vårens vakreste eventyr

De legger ingen skjul på at lammingsperioden er slitsom og at det er mye jobb å holde styr på flere titalls nye firbeinte krabater. Men den gleden og lykken lamminga fører med seg, er noe de aldri ville ha vært foruten.

– Det er mange utfordringer med dette, men det er så koselig. Det er et like stort mirakel hver gang de spretter opp på beina etter at de har kommet ut. Dette er en av de store gledene i livet, en ære å få bivåne, og er virkelig vårens vakreste eventyr. Det er beinhardt mens det står på, men mest av alt er det en stor glede, sier Beate Tråsdahl.