Norsk dominans i herrelangrenn:

DELER ALT: Leder i langrennskomiteen i Norges Skiforbund, Torbjørn Skogstad fra Balsfjord, er klar på at Ski-Norge deler alt, for at alle skal kunne bli best mulig. Her er han på Bardufoss under mønstringsrennene før jul. Foto: Ivar Løvland
DELER ALT: Leder i langrennskomiteen i Norges Skiforbund, Torbjørn Skogstad fra Balsfjord, er klar på at Ski-Norge deler alt, for at alle skal kunne bli best mulig. Her er han på Bardufoss under mønstringsrennene før jul. Foto: Ivar Løvland

– Kort vei fra himmel til helvete

Aldri har norsk herrelangrenn dominert mer internasjonalt enn nå. Det kommer av nordmenns sterke forhold til idretten, mener langrennstopp.

Publisert Sist oppdatert

Ti norske herreløpere på de ti øverste plassene på resultatlista i 5-mila i Holmenkollen sist helg var sesongens siste – og desidert største – prov på de norske langrennsherrenes suverenitet denne sesongen.

– Det svinger fort. Det er kort vei fra himmel til helvete, sier Torbjørn Skogstad fra Sletta i Balsfjord.

Han er leder av langrennskomiteen i Norges Skiforbund, og han har fått med seg de som mener at den norske dominansen på herresiden kan være skadelig for langrennssportens interesse internasjonalt.

– For ti år siden fikk vi kritikk og ble utfordret på at resultater for herrene i Sotsji-OL var for svake. Nå får vi kritikk for at vi har for sterke resultater, sier Skogstad om svingningene han mener er naturlige i sporten.

Vet årsaken

Samtidig blir de ekstra merkbare nå, ettersom de russiske deltakerne er utestengt fra all internasjonal deltakelse.

– Vi er dominante nå på herresiden, ingen tvil om det, men jeg er heller ikke i tvil om årsakene til at det er slik nå, sier Skogstad.

Han avviser det er store norske smøretrailere som gjør at de norske utøverne får slike resultater:

– Da skulle i så fall kvinnene ha dominert like mye, og det gjør de ikke. Vi har akkurat samme tilgangen på smurning og utstyr som de andre landene, men vi har noen veldig dedikerte smørere som jobber i traileren vår. Likevel er det ikke det som er årsaken, sier Skogstad.

Egen kultur

Langrennstoppen mener det er den norske kulturen i forhold til langrennssporten, og dens status i Norge som er årsaken. I tillegg til den rekrutteringsbasen og den treningskulturen som finnes innenfor landets grenser.

– Under junior-NM i Alta nylig var det 740 deltakere, og omtrent det samme under Hovedlandsrennet. Det er tøft å bli best i Norge, og det er det aller viktigste som ligger til grunn for suksessen som nå viser seg, sier Skogstad.

Stor jobb som gjøres

Han mener den jobben som legges ned i landets 1150 langrennsklubber og kretser er unikt, og skaper en grobunn som gjør resultater som nå mulig.

– Vi har tradisjon og engasjement for langrenn rundt om i hele Norge, sier lederen av langrennskomiteen i skiforbundet.

Han skjønner godt at enkelte frykter for at den norske dominansen kan være skadelig, ikke minst for interessen fra viktige vinteridrettsland som Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia.

– Det er toppidrettens natur at ressursene gjerne følger resultatene. Derfor deler vi så godt som vi kan av våre kunnskaper. Vi holder ingen ting hemmelig for andre, og vi ønsker at også andre nasjoner skal jobbe like hardt som oss, sier Torbjørn Skogstad.

Juniorer på samling

Blant tiltakene forbundet gjør er at de årlig inviterer godt over 20 nasjoner til ei åpen juniorsamling i Norge, der kostnadene for de tilreisende kun er reisen til Norge. Et stort prosjekt om treningsfilosofi er oversatt til engelsk og ligger åpent tilgjengelig for alle som ønsker det.

– Selv om vi er «storebror», gjør vi det vi kan for å få alle med. Vi kan ikke be våre utøvere om å gå saktere eller trene mindre, men vi skjønner at om langrennssporten skal leve videre, trenger vi å ha noen å konkurrere med, sier Torbjørn Skogstad.

Neppe reduserte kvoter

Det at forbundet deler av all sin kunnskap håper han skal styrke andre nasjoner, selv om han vet at det jobbes bra også i andre land.

– Det trenes godt i mange nasjoner, men det er kanskje måten det trenes på som det kan endres på, sier Skogstad.

Siden de nasjonale kvotene til internasjonale renn allerede er redusert, tror han ikke det vil komme på tale nå, selv om noen har luftet også dette.

Høyne status norgescup

Norge dominerte VM på herresiden. Fortsatt var det svært mange norske løpere i tillegg som kunne vært med i tetkamp der, om de hadde fått sjansen. Uttak til distansene skapte debatt, også i dette mesterskapet.

– Bredden i Norge er enorm, og mange blir alltid skuffet. For å bøte litt på det kan det være at vi må prøve å få hevet statusen på rennene i norgescupen ytterligere, og gjøre denne enda mer attraktiv. Får vi dem TV-sendt vil det hjelpe på, sier Torbjørn Skogstad.

– Det må trenes

Landslagsløper Erik Valnes fra Bardufoss OIF er klar på at det mest skadelige for internasjonalt langrenn er om gode løpere ikke stiller til start, slik som på sist helgs 5-mil i Holmenkollen. Da var frafallene mange fra ikke-norske løpere.

– Det blir kjedelig når mange utlendinger ikke stiller til start. Her er det mange som må komme se «på jobb» for å bli gode. Hvem går vel flere renn enn Johannes Høsflot Klæbo og Pål Golberg. De stiller på nesten alt – og er best, sier Erik Valnes.

Han mener den norske kulturen og strukturen for langrenn som er bygd opp fra forbundet og nedover, skaper de resultatene som vises, men Valnes er også klar på at det ikke kreves all verden for å kunne legge ned den treninga som må til for å bli god:

– Sommerstid er det rulleski, skisko og staver, og en vei å gå på. Vinterstid må det konkurreres mest mulig. Trening er gratis, så enkelt er det, sier Erik Valnes.

Powered by Labrador CMS