Nå frykter de en ny og lang sommer med flere tap

I midten av juni i fjor opplevde sauebøndene Hans-Marius Walør og samboeren Beate Tråsdahl marerittet da 35 lam og 15 voksne sauer ble drept av slagbjørn mens de beitet i utmarka overfor gården deres. Dyr ble funnet drept, men de fant også levende dyr som hadde fått så hard medfart at de måtte avlives på stedet.

Det er disse tingene de nå er redd for at skal gjenta seg i år. Særlig med bakgrunn i at det har blitt observert bjørn i fjellet bakom gården deres i Bardudalen. For Walør og Tråsdahl er det lite aktuelt å ha sauene sine stasjonert i fjøset i løpet av sommersesongen.

– For min del kjenner jeg at jeg er forbannet og ordentlig provosert, for det er så hårreisende at bjørn får være i beiteprioritert område. Hvis alle må legge ned, så er det ikke grunnlag for rovdyrene å leve her. Slik det er nå er det vi som skal «serve» rovdyrene. Her må en aktiv forvaltning til. Vi får rovdyrerstatning ved tap av dyr, men følgeskadene er enorme, sier Walør.

Bedre forvaltning

Han legger til grunn at bjørnene vil vandre videre til andre gårdsbruk dersom de ikke finner den maten de er ute etter, og at problemet sånn sett dyttes videre på andre. Derfor etterlyser han nå en aktiv forvaltninga av rovdyrbestanden i Indre Troms.

– Vi kan bli pålagt å holde sauene igjen på innmark, men det er ikke holdbart. I så tilfelle får vi syv kroner per dag per sau for å ha dem på gården, men hva skal vi gjøre? Skal vi bruke opp alt vinterfôret på sommeren? Det blir helt feil, sier Walør.

Han understreker at dyrene fort kan bli syke av å beite på innmark og at medisinbruken dermed kan gå opp. Dette kan gjøre det vanskeligere for dem å produsere den rene, trygge og norske maten de som bønder fokuserer på.

Økonomiske tap

Walør har en anleggsbedrift ved siden av gårdsdriften sammen med Tråsdahl. I tilfeller hvor rovdyr har skapt problemer, har han merket at dette går utover hans andre jobb.

– Jeg må ha en jobb utenom gården. Jeg har maskiner til flere millioner som skal være i produksjon. Når vi får varsel om at det er sauer som ligger i ro, må jeg parkere maskinene og stikke til fjells. Jeg har ingen betaling for de maskinene når de står i ro. Jeg har en bank som henger over meg, hvordan skal man klare det? I stedet for å jobbe syv-åtte timer, så må man kanskje bruke 16 timer. Jeg har i flere år mistet en plass mellom 100.000-200.000 kroner i tapt arbeidsfortjeneste på maskinsidene fordi jeg må parkere, sier en fortvilt Walør.

Samtidig skildrer Tråsdahl grusomme scener fra fjoråret – syn hun gjerne ville vært foruten.

– Det var to bjørner oppi her. Når jegerne begynte å gå etter dem så de to bjørner som lekte med sauene seg imellom. I beiteområdene våre er det ikke mulig å dyrke andre vekster, men sauene er skap for å gå i fjellet og er et beitedyr som nyttiggjør seg godt av vekstene i naturen. Vi har noen av verdens beste utmarksbeiteområder, og dette er vitterlig beiteprioritert område, sier Tråsdahl.

Bjørn tett på

På et tidspunkt i løpet av fjorårets sommer måtte hun ha geværet på ryggen da hun skulle se til dyrene i fjøset. Noen steinkast unna hadde et jegerlag fått los på en bjørn.

– Den siste bjørnen tok jakthunder ut los på hundre meter fra fjøsdøra. Vi fryktet at bjørnen jaktet på sauene og lammene våre når hundene fikk los på den. Det er jo ikke slik at sauene er trygge, selv om vi har dem hjemme. Bjørnen går dit maten er. Vi skulle helst sett at det ble gjort noe før vi mister flere dyr, sier hun.