Separering av melk til fløte skapte spenning på Kongsvolddagan

Kongsvolddagan kunne i helga endelig ønske velkommen tilbake uten publikumsbegrensninger eller sprit – altså håndsprit – som hovedingrediensen for dagen. Det var derimot et annet flytende produkt som kanskje var årets store trekkplaster, nemlig melka.

Kongsvoldtunets venneforening har nemlig nylig fått donert en god, gammeldags separator og smørkinner fra gården Tverrelvmo, som ligger omkring tre kilometer fra innerenden av vatnet. Venneforeninga har flere ganger i sommer testa ut separatoren, med ulikt hell. Derfor var det med spenning at den ble sveivet i gang med tilskuere til stede.

Fløte og smør

Og det viste seg at få ting skulle skape et like stort engasjement på tunet på søndagen.

– Vi fikk det til, det blir fløte, utbryter venneforeningas leder, Nina Takavannsbukt, idét Kjellaug Sørgård sveiver og fløten renner på forskriftsmessig vis måte ut av klenodiet fra ei svunnen tid.

Folk flokket seg til severdigheten, og det var nærmest kamp om plassene på første rad. For ikke bare hadde de da tilskuerplass til at kumelk fra Kongsli gård ble til fløte. De kunne samtidig følge den nitidige sveiveprosessen ledet av Tove Kongsli, hvor melk fra samme leverandør skulle kinnes til smør. Og smør ble det flere hundre gram av, om ikke over kiloet, av ypperste sort.

Lovende rekruttering

Søndag var det vel 150 publikummere som løste billett, i tillegg kom en god del folk fra starten av for å overvære utegudstjenesten.

– Vi hadde omtrent det samme antallet besøkende i går, om ikke flere, sier Lovise Takvannsbukt, billettansvarlig på Kongsvolddagan søndag.

Mens de som var innom lørdag fikk oppleve Kongsvoldtunet på en grå kaldværsdag, fikk publikum søndag oppleve tunet i solskinn, tilnærmet vindstille og ikke varmere enn at det var insektsfritt. Uavhengig av hvilken dag en var publikummer fikk en se flere generasjoner i arbeid med kjevling og steking av flatbrød og koking av gomme.

– Det er helt supert å ha Signe Nesvik med i flatbrødbakinga. Vi har flere unge som har vært med i løpet av helga, så her er det ingen fare for rekrutteringa, forteller sjefsbakstekjerring Unni Rørnes Østli.

Allsang på tunet

Små og store kunne også boltre seg med barneleker, håndarbeid- og håndverksprodukter kunne kjøpes, så vel som bakst, gomme og gårdsegg. I kafeen ble det stekt hundrevis av vafler og sveler, og rømmegrøten fikk også i år bein å gå på. På bygdetunet var det også flust med levende dyr, med både en kalv, flere kopplam, kaniner, høner og en hane.

De som var innom søndag fikk også en konsertopplevelse med Marte Gravrok, Kristel Sørgård, og sistnevntes niese Gudrun. Ikke bare sang Sørgård flere låter fra Kongsvoldspelet, som Dølakoret satte opp på 90-tallet, og som hun selv var med i som 13-åring.

– Det hadde vært innmari artig om vi kunnet fått til å sette det opp på nytt, ymtet hun frampå om.

Minikonserten ble avsluttet med en annen idé ildsjelene på Kongsvoldtunet har for – allsang på tunet.

Gravrok og Sørgård tok med seg mikrofonen ut blant publikum og fikk rene Allsang på grensen-stemning på tampen av to innholdsrike bygdedager.

– Vi er strålende fornøyde med årets Kongsvolddager, avslutter Nina Takvannsbukt, leder for venneforeninga.