180-åring med etterlengtet ansiktsløftning

Gravlunden ved Nordmo gård var langt på vei i ferd med å bli tatt tilbake av naturen, da to driftige kvinner på senhøsten i fjor bestemte se for å ta blomsterskjeen – og malekosten – i egen hånd.
-Det var i forbindelse med at mor mi gikk bort og ble begravet, at vi innså at det så fælt ut her på kirkegården. Vi ønsket derfor å prøve å få det til å se litt bedre ut, forteller Aslaug Nordmo Karlsen.
Lite ante hun på det tidspunktet omfanget prosjektet kom til å få.
- Hadde vi visst det, hadde vi trolig ikke startet, sier hun, og smiler til sin venninne og medsammensvorne i saken, Synnøve Larsen.
Antallet eposter de to kvinnene har sendt fram og tilbake i planleggingsprosessen, er uten tall. Asbjørg har gjort det meste av det administrative arbeidet, blant annet har hun kartlagt 1000 graver på kirkegården, mens Synnøve har hatt hovedansvaret for malingen. Blant svært mye annet.

Stor dugnadsånd

Begge de to kvinnene er enige om at kirkegården er blitt helt fantastisk fin, og de er stolte over å ha vært delaktige i dette arbeidet.
- Vi har møtt positivitet overalt, fra menighetsrådet, fra kirkevergen og fra fellesrådet. Og ikke minst fra folk, som har stilt opp på dugnad, sier damene, som kan fortelle at det til første dugnadmøtet nå i mai møtte fram 24 personer som ville være med på å forskjønne bygdas gravlund.
Som leder både for Øverbygd menighetsråd og Målselv kirkelige fellesråd, uttrykte May-Britt Odden stor takknemlighet over det arbeidet som er lagt ned på relativt kort tid. Til stede for å kaste glans over begivenheten var også prost Gunn Elvebakk. Mellembygd mannskor under ledelse av Sven Becker framførte sanger som var anledningen verdig, mens Tor Eriksen sang til eget akkompagnement på gitar. Og vår egen, uslitelige historiker, Vidkunn Haugli, krydret naturligvis også jubileet med historiske godbiter fra Nordmo kirkegård.

Tilbake til fordums glans

Den ble i sin tid etablert som hjelpekirkegård, og i mange år var den eneste gravsted for folk i et stort område. Den ligger fredelig til ved et skogholt et par kilometer fra Rundhaug mot Øverbygd. Da kirkegården ble innviet i 1838, ønsket folk i Mellembygd at den nye kirka skulle bygges på Nordmo, men slik gikk det ikke. «Nergård-fraksjonen» vant som kjent den drakampen, og siden bygging av hovedkirka på Nergård i 1867, har kirkegården på Nordmo vært siste hvilested for Mellembygd. Og gradvis har den havnet litt i bakevja i forhold til kirkegården lenger oppe.
Det er det nå slutt på.
Det første som møter besøkende, er en svartglinsende og nymalt smijernsport, som igjen står i vater på portstolpene. Gjerdet som omkranser kirkegården er reparert og i god stand, flaggstanga er malt og har fått følge av nytt flagg, klokketårnet er malt, det er kommet opp søppelstativ - og endatil ei opplysningstavle med historien til Nordmo kirkegård. Og rundt om på gravene er det plantet fargerike og vakre sommerblomster, som ytterligere forskjønner kirkegården.
De etterspurte, og fikk, et sett med bord-og-benker, og de to kvinnene tenker at det neste de må prøve å få til er et uthus der disse kan stå gjennom vinteren.
- Og selvsagt må vi jo vedlikeholde det som er gjort til nå, sier de.