50 år med Nye Troms

Med alle de kalamiteter Nye Troms måtte gjennom i sin oppstartstid, er det intet mindre enn et tilnærmet under at avisen nå framstår med solid økonomi og er en skattet lokalavis.

Året var 1974. Kometen Khohotek viste seg på himmelen, og månen var betydelig nærmere jorda enn vanlig. Det var året da Charles Lindberg døde, mannen som først krysset Atlanteren med fly. Det var året da Watergateskandalen rystet USA, og president Nixon måtte trekke seg. Det var året Ole Einar Bjørndalen ble født, og Magne Myrmo ble den siste langrennsverdensmester på treski. For å trekke hendelsene litt mer i lokal retning, så nevnes at den nye Målselvbrua ble åpnet 14. juni dette året, og et av de sterkeste jordskjelv vi har hatt på våre breddegrader slo til 28. april i 1974.

Nå kan man selvsagt ikke hevde at det som er nevnt, hadde sammenheng med oppstarten av Nye Troms, men det kan jo stå som et slags akkopangement til det tilnærmede under at avisen Nye Troms skulle bli levedyktig.

Forspillet til etableringen var EEC-saken. Sjelden har vel det norske folk i nyere tid vært så engasjert ved et valg som avstemminga om hvorvidt Norge skulle slutte seg til EEC (nå EU) eller ikke. Jeg var leder av valgstyret i Målselv kommune ved dette valget og har i sterk erindring stemninga. Den gangen hadde vi 18-19 stemmesteder i kommunen, og her måtte det ikke gjøres noen feil. Da så Torstein W. Tengelsen kom med tanken om å etablere ny avis - en avis som skulle være et talerør for de som ikke ville innordne seg myndighetenes åpenbare ja- standpunkt i EEC-saken, var vi mange som sluttet opp.

De mange episoder i startfasen renner meg i hu. Bladmøtene like inn i jula og i romhelga 1973 og tida utover mot 4. april 1974 da vi fikk valgt styre for avisen, var mer enn hektisk. Den aldrende advokat Bjørshol i Tromsø skulle lose oss gjennom etableringen, og ting måtte være på plass. Bla. ble det stilt spørsmål om noen i interimstyret og ellers i forsamlingen ville ha noen økonomisk fordel ved avisetableringen. Her ble det svart klart nei, og man kunne høre en mumlen om «snarere tvert imot» -.

Som nestleder i interimstyret fikk jeg mer å henge fingrene i enn tenkt. Den valgte leder bodde på yttersida Senja og kunne omtrent aldri møte. Da vi skulle ansette redaktør, viste det seg at Tengelsen, som var pådriver for avisetableringen, ikke hadde søkt. Jeg ledet møtet og måtte da nærmest litt diskret antyde at dette var noe uventet. Stillinga var da lyst ut, og her forelå en søkerliste, men uten hans navn. Da tok Tengelsen fram noe som lignet en gråpapirpose som han glattet ut og skrev ned at han søkte stillinga som redaktør, rev posen pent av mot bordkanten og sendte den over bordet. Dermed ble han ansatt.

Torstein W. Tengelsen eller twt som han skrev, hadde tidligere vært redaktør i Troms Folkeblad. Her var han kommet på kant med aviseierne og det så alvorlig at han pakket sammen der. Da Nye Troms så kom på banen, kan man vel si at invektivene tidvis satt løst i begge redaksjonene. Man minnes runder der de knapt ville bruke hverandres navn. «Hofforganet på Finnsnes» skrev redaktør Tengelsen.» En publikasjon på Innlandet» skrev redaktør Jarle Larsen.

Tengelsen hadde lang husk når det gjaldt noe som bar han imot. I en relativt tidlig fase ble økonomien i Nye Troms så fatal at det var en del som mente at det ville være hasard å drive videre. En av dem som hadde engasjert seg i ærlig tru og med godt pågangsmot kom til redaktørens forargelse med en formulering om at det beste nå var å la avisen få en død i skjønnhet.

Nå skjedde jo ikke dette, og Tengelsen fikk en nærmest gudesendt anledning til å hevne seg: Vedkommende som hadde talt for avisens død, drev litt med arbeid i skogen om ikke annet for å sikre egen vinterved. Ved et uhell kom han til å felle ei bjørkover høyspentlinla, slik at et av våre større tettsteder ble mørklagt. Dette fikk Nye Troms-redaktøren nyss om og skrev en lengre sak om tildragelsen. Han nevnte ikke navn, men ordla seg med så mange hint at lesere flest måtte skjønne hvem det var snakk om. Redaktørens sluttord var følgende: «Også hans annet fellingsforsøk var mislykket».

Nye Troms hadde sitt 50-årsjubileum lørdag 23. mars i år. Det var på dagen 50 år etter at førsteutgaven skulle komme ut 23. mars 1974. Nå skar det seg slik at den kom tirsdag 26. mars isteden. Det var febrilsk jobbing natt til lørdag 23. for å få ut førsteutgaven. Både ansatte og frivillige deltok. Etter hvert ga de opp en etter en. Av de siste som var med minnes jeg Claus Grimstad, Sverre Monssen, Jostein Finbakken og Harald Killi Hansen. Vi måtte til slutt sammen med Tengelsen se at det maskinelle spilte oss et puss. Ca kl 0430 natt til lørdag forlot Harald og jeg som de siste avishuset, som da var hos Talberg. Da hadde vi greid å få med oss noen eksemplarer av ferdig avis. Den samme lørdag var jeg en tur til Maukstadmoen og hentet noen elever som var utplassert i kløvkompaniet der i arbeidsuka. Utafor Haugbutikken traff jeg på Leif Lund, Johan Rostamo og Jens Gillund. De fikk alle et eksemplar av nyavisa på den dagen den egentlig skulle komme ut. Jeg husker Jens Gillund ledsaget sin begeistring over førsteutgaven med en ed.

Minnene fra en hektisk oppstartstid er mange. Det var ikke alltid at man helt hadde snøring på hva man gikk inn på. Da vi mente at alle vedtak var gjort for å starte opp, kom det fram at man måtte jo ha en settemaskin, - uten den var det ikke mulig å starte opp noe som helst. Einar Holmen, som var kasserer i interimstyret, og jeg følte oss nærmest tvungen til å sette navnene våre under og gå god for et beløp på ca 46000 kroner. Det var en del penger for 50 år siden. Heldigvis hørte vi aldri noe mer om beløpet. Det var ikke alle som så med velvilje på oppstarten av ny avis. Her var nok politiske oppfatninger styrende. Da eksempelvis Målselv formannskap skulle ta stilling til om kommunen skulle begynne å annonsere møter og diverse, måtte jeg som varaordfører den gang gå på gangen. Det var selvsagt ikke mer enn rett og rimelig i og med at jeg som aktiv i oppstartsarbeidet måtte ansees som inhabil. Den gang - i 1974 - var vi 9 i formannskapet, og de 8 som skulle avgjøre delte seg i 4 mot 4. Dermed ble ordfører Myrvangs stemme avgjørende for saken, og det ble annonsering. Etterhvert kom Målselv kommune tungt inn på eiersiden.

Redaktør Tengelsen var en omstridt person. Tidvis var vel noen og hver av oss de første årene litt usikker på om avisen gikk på grunn av Tengelsen eller på tross av Tengelsen.Uansett må det slås fast at uten Tengelsen hadde det neppe vært noe Nye Troms.

Til slutt vil jeg nevne at vi som kom til å være litt nært innpå det som skjedde ved etableringen av Nye Troms fra første dag hadde lagt merke til en yngre kar som hette Torbjørn Løvland. Han var uhyre allsidig og var tydeligvis ikke redd for å ta et tak.. Han kom til å bli et stabilt element i avisens første tid. Uten han er jeg redd for at avisen kunne havarert ganske tidlig.

Et oppriktig lykke til på den videre ferd Nye Troms!