50 milliarder i krisehjelp til bedriftene – bak tallene er det mennesker
Virusutbruddet har ført oss inn i en nasjonal krise som savner sidestykke i moderne tid.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Det er snart en måned siden Norge ble stengt ned og det er nå 400 000 mennesker som er helt eller delvis ledige. Det er ledighetstall vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig. Fallet i oljeprisen og nedgangen i verdensøkonomien forsterker den negative utviklingen i ledigheten og effekten på norsk økonomi.
Bak tallene er det mennesker. Konsekvensene er store for enkeltmennesker, familier og bedrifter. Vi har allerede tatt i bruk kraftige økonomiske virkemidler for å sikre folks inntekt og tilgang på likviditet i bedriftene. Det er gjort endringer i permitteringsreglene, i skatte- og avgiftssystemet og bankene har fått økte lånerammer. I tillegg er det gitt statlige lånegarantier på inntil 90 prosent innenfor en ramme på 100 milliard kroner.
I den fasen vi er inne i nå, handler det om å bidra til at bedrifter som er hardt rammet av virusutbruddet skal komme seg gjennom krisen. Dette er normalt sunne og levedyktige bedrifter som har gått fra full drift til null drift så å si over natta.Derfor vedtok Stortinget rett før påske å iverksette en kontantstøtteordning, en nødhjelp på i alt 50 milliard kroner til bedriftene som foreløpig skal gjelde perioden fra mars ut mai måned. Formålet med ordningen er å hindre et konkursras og bevare arbeidsplasser. Selv om man stanser driften og permitterer de ansatte, er det fortsatt utgifter som ikke forsvinner, som husleie, forsikringer, mv.
Målet er å hjelpe bedriftene over kneika, gjennom den verste perioden til smitten er slått tilbake, slik at folk har en jobb å gå til når vi har tatt hverdagen tilbake, og bedriftene igjen kan tjene penger og skape verdier. Nå er det viktig å raskt få på plass en ordning som er enkel, effektiv, som favner bredt og som kan iverksettes hurtigst mulig, slik at bedriftene kan få penger på konto.
Alle skattepliktige, norske virksomheter som har hatt et fall i omsetningen på 30 prosent eller mer pr måned faller inn under ordningen. For mars er terskelen 20 prosent. Omsetningsfallet måles mot mars 2019. For nyoppstartede selskaper benyttes tall for januar og februar 2020. Bedrifter som er nedstengt av staten kan få en kompensasjon på 90 prosent av sine faste uunngåelige utgifter. Øvrige bedrifter kan få 80 prosent kompensasjon mot en egenandel på kr. 10.000 per måned. Minstebeløpet er satt til kr 5000 per måned. Øvre grense for støtte 30 mill kroner per foretak per måned, men det settes en høyere maksgrense for konserner forutsatt ESA-godkjenning.
Løsningen skal være automatisert og basert på data fra Brønnøysundregistrene og Skatteetaten med flere. Det jobbes på spreng med å få på plass de tekniske løsningene slik at utbetalingene av krisestøtten til bedriftene kan skje fra 17. april. Ordningen er utformet i ekspressfart, og vi har prioritert enkelhet over millimeter-rettferdighet. Det betyr at det kan bli behov for å justere ordningen etter hvert. Stortinget har allerede bedt regjeringen se nærmere på hvordan bedrifter med store sesongvariasjoner, reiselivet, frivillig og ideell sektor samt mediebransjen kan komme bedre ut.
Når staten bidrar med så store summer av fellesskapets midler, er det viktig med åpenhet, gode kontrollmekanismer og strenge sanksjoner ved brudd på vilkårene. Juks og svindel skal unngås. Vi tror også de fleste som driver næring er seg sitt samfunnsansvar bevisst og innser at legitimiteten til statsstøtten er betinget av at man unngår unødvendige uttak av utbytte og bonuser.
Selv om det er positive tegn på at vi er i ferd med å få kontroll på epidemien her i landet, er det likevel stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover. Tilbakeslaget internasjonalt kan vare ved og mange land vil trolig ha smitteverntiltak i mange måneder fremover.
Derfor må vi forberede oss på at økonomien vår kan være påvirket i lengre tid. Alle som er rammet skal vite at dere har et samla Storting i ryggen. Vi følger situasjonen tett, og vi er rede til å iverksette ytterligere tiltak for å bidra til å sikre arbeidsplassene og folks trygghet.
