70 år med mål og mening

18. desember 1947 møttes ni alvorlige menn i det gamle bankbygget på Moen for å stifte Målselv Mållag. Initiativtaker var Johan Nymo, en markant skikkelse som har satt spor etter seg i kommunen. Hvorfor Målselv Mållag ble stifta akkurat da det ble, kan ikke Vidkunn Haugli i mållaget si for sikkert. For nynorsk var langt ifra et nytt språk på den tida; allerede i 1906 ble Noregs Mållag oppretta for å fremme landsmålet. Haugli forklarer at nynorsk var på framgang på første del av 1900-tallet, men så kom andre verdenskrig som ødela en del for språket. Quislings radikale former kunne minne om nynorsk, noe som skapte negative assosiasjoner til landsmålet. Men krigen hadde nå vært over i et par år, og det var på tide å finne tilbake til sin identitet. Og da var Johan Nymo rett mann på rett sted til rett tid.

– Nymo hadde de kvaliteter som skulle til, slår Haugli fast.

Formålet var å komme fram til et samnorsk skriftspråk på nynorsk grunn, men mållaget spredte seg raskt ut på andre områder også. De begynte med bygdeutstillinger og samla spelemenn til et spellemannslag. Spellemannslagets første opptreden var i juni 1949, og siden har de hatt mer eller mindre årlige hendelser. Dette førte til at lokale slåtter ble bragt fram i lyset. I 1963 kom det aller første juleheftet «Jul i Bardu og Målselvdalen» ut i samarbeid med Bardu Mållag. Den gang prydet en tegning av Istindan forsida, og man måtte ut med tre kroner for heftet.

– I 1967 skjedde det en stor hendelse for Målselv mållag, forteller Haugli.

Da holdt Noregs Mållag sitt første årsmøte i Nord-Norge på Andselv, og oppmøtet var like stort – om ikke større – enn på Østlandet. Lederen i mållaget sendte senere en hilsen til Målselv Mållag hvor han takket for storslåtte dager. I tillegg til nynorsk har mållaget lagt vekt på å ta vare på og fremme kulturen i bygda. Den lokale poeten Arne Lyngås fikk sin debut med diktsamlinga «Sildrebekken», som mållaget publiserte i 1979. Diktene var skrevet på dialekt. I 1982 ga Nymo selv ut heftet «Spelmenn og spelmannsarv i Målselv». Her hadde han samlet slåtter og intervjuet dem som sto bak.

– Han begynte på 50-tallet. Med en Tandberg-opptaker på sykkelen syklet han rundt og tok opptak av folk på bygda. Uten han tror jeg ikke vi hadde stått igjen med mange uttrykk i dag. Han gjorde en kjempejobb, sier Haugli.

Mållaget kjempet også en kamp for at Målselv skulle være nøytral i språkspørsmålet, og kommunen lagde etter hvert et vedtak om det. I 1982 ble de første nynorsk-klassene etter krigen startet på Olsborg skole.

Kulturell smeltedigel

Opprinnelig var det mannfolkene som styrte mållaget, mens kjerringene jobbet bak i kulissene med blant annet matlaging. Nå, 70 år senere, er både menn og kvinner aktive medlemmer i Målselv Mållag. Sammen med Haugli har Øyvind Tollefsen, Hilde Sagland, Siv Holmin og Nina Fjeldet i mållaget et ønske om å skape ny interesse rundt språket som er så nært vår dialekt.

– Dialekta vår er ikke naturlig knytta til bokmål. Mange sier «vi snakker ikke nynorsk», men det er det ingen som gjør. Alle snakker dialekt, og så velger man det skriftspråket som kjennes mest naturlig, sier Sagland.

Som de fleste kjenner til, kom det tilflyttere fra Østerdalen på 1700- og 1800-tallet. Dialektene deres påvirker fortsatt hvordan mange i Målselv fortsatt snakker, men Haugli minner om at kommunen har rommet folk fra flere deler av landet – og utlandet.

– Målselv har vært en kulturell smeltedigel. Under folketellinga i 1865 var det like mange med fødested Storelvdalen som Pajala i Sverige, sier han.

Dette har farget dialektene i kommunen, og blant annet på Rognmoen kan man fortsatt spore nordsvensk rytme i språket. De senere årene er det likevel færre som velger nynorsk som hovedmål, og i dag er det kun én nynorsk-klasse i hele Nord-Norge. Den er fortsatt på Olsborg skole. Fjeldet er selv tilflytter fra Gausdal i Oppland, og hun innrømmer at hun var overrasket over at nynorsken ikke står sterkere her i nord.

– Det handler om identitet. Nynorsk er et veldig fint skriftspråk, det er mer lyrisk enn bokmål, sier hun.

Sagland viser til at det opprinnelige norske bokmålet var et byråkratispråk fra Danmark, og at man ikke skal langt unna sentrale områder før man fjerner seg fra riksmålet.

– Nynorsk tar utgangspunkt i dialekten til folk i Norge, sier Tollefsen.

Dialekt i vinden

Selv om nynorsk som skriftspråk ikke lenger er så populært her i kommunen, skal mållaget fortsette å jobbe for å holde liv i landsmålet. Selv om det er færre elever som går i nynorsk-klasser, mener mållaget at det er viktig at muligheten finnes.

– Vi jobber for at foreldre skal få ha den muligheta til å velge målform, og det er naturlig å videreføre det på Olsborg, sier Holmin.

Haugli tror hemskoen til nynorsken har vært at den har vært preget av vestlandsformen, noe som kan føles fremmedarta for folk i nord. Men også landsmålet har utviklet seg, og man kan nå skrive både nordnynorsk og vestnynorsk.

– Nynorsken er ofte oppfattet som gammeldags, men det er et flytende språk som utvikler seg, sier Fjeldet.

Diskusjoner rundt skriftspråk dreier seg ofte om nødvendigheten av å kunne to skriftspråk. Flere viser til at det er bedre å holde seg til ett skriftspråk slik at man kan beherske det godt, i stedet for å bli forvirret av et sidemål i tillegg. Dette er mållaget uenig i.

– Det er ikke negativt å få bredere språktilnærming fra ung alder, sier Fjeldet.

Hun viser til at dette blant annet gjør det lettere å forstå andre nordiske språk, og Sagland forklarer at man blir bedre på å vurdere og sammenligne språk dersom man lærer flere måter å skrive på. Mållaget har lagt merke til at det å bruke dialekten si er blitt mer vanlig, og de tror og håper at dette etter hvert kan føre til at flere innser at nynorsk ligger nærmere dialekten og føles mer naturlig å bruke enn bokmål.

– Det er litt i vinden å bruke dialekt. Mange popartister synger på dialekt nå. Det er kanskje mer in å vite hvor man er fra og vise særheta fra sin egen bakgrunn, sier Fjeldet.

I forbindelse med markeringa av mållagets 70 år i Målselv senere i høst, har de derfor planer om å hente inn dialektord fra kommunen som kanskje er i ferd med å dø ut. Dette vil de også bruke i mållagets videre arbeid med å ta vare på og fremme kulturen i Målselv, samt skape ny interesse for landsmålet.

– Nynorsk er et aktivt språk; du får sagt mye med korte setninger. Vi vil lage oppsving i språket, slår Sagland fast.