Aldri mer!

• «Aldri mer 9. april» har vært det mest symboltunge omkvedet i debatten om norsk forsvarspolitikk i etterkrigstida. Disse enkle ordene sa egentlig alt som trengte å sies i den tida da opinionen i landet vårt besto av mennesker som hadde opplevd 9. april 1940. Og som så inderlig godt visste hva det innebar å bli hærtatt av en fremmed makt. Uten å være forberedt. Og uten å være i stand til å yte tilstrekkelig motstand. Og med «aldri mer» i bevisstheten søkte vi allianse med 11 vennligsinnede land da NATO så dagens lys i 1949. Vi kom oss også fredelig gjennom tiårene med kald krig fram til Sovjetunionens fall i 1991, og med aldri mer i bevisstheten valgte også Forsvaret det megetsigende slagordet «For alt vi har. Og alt vi er» da de lanserte sin omdømmekampanje i 2011. Men på 76-årsdagen for angrepet på Norge er det grunn til å spørre om «Aldri mer 9. april» er parole som vekker gjenklang i den norske opinionen av i dag. For det er få av oss som befolker landet i dag som vet hva alternativet til fred og frihet innebærer. Og det er ei utfordring i ei tid da konfliktlinjene skjerpes. I Europa. Og i verden for øvrig.

• Debatten om utviklinga i det norske Forsvaret er nå mer alvorstung, mer polariserende og mer eksistensiell enn på mange år. I helga avholder regjeringspartiet Høyre sitt landsmøte, og her er debatten om Forsvarets framtid den saken det er knyttet aller mest spenning til. Årsaken til det er et fagmilitært råd der forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har skissert et betydelig gap mellom ambisjoner og bevilgede ressurser til Forsvaret, og det er i disse dager større spenning enn normalt om hvilket forslag til langtidsplan for Forsvaret som regjeringa vil legge fram. For selv om Høyre tradisjonelt har vært et parti for dem som mener at solide bevilgninger til Forsvaret er nødvendig for å gi «Aldri mer 9. april»-parolen innhold, er det noe som annerledes denne gang. 17 av 19 fylkeslag har fremmet resolusjonsforslag med krav om økte forsvarsbevilgninger til helgas Høyre-landsmøte. Og i forkant av møtet har statsminister og partileder Erna Solberg vært forsiktig og sågar advart partiorganisasjonen mot å ensidig binde partiet til NATO-målet om at forsvarsbudsjettet skal utgjøre to prosent av et NATO-lands brutto nasjonalprodukt (BNP).

• Grunnen til statsministerens forsiktighet i dette henseendet er selvsagt at toprosentmålet vil begrense regjeringa handlingsrom på andre viktige samfunnsområder betydelig. I ei tid med reduserte oljeinntekter, flyktningkrise og lavkonjunktur skal Norge investere ufattelige milliardbeløp i kjøp av nye kampfly, og flere og flere tar nå til orde for at antallet kampfly bør reduseres til fordel for økte bevilgninger til andre deler av Forsvaret. Det blir spennende å se hvordan Høyres landsmøte vil stille seg til dette, for det er ingen tvil om at bekymringa for nedbygging av særlig Hæren nå har fotfeste langt inn i Høyres rekker. Og det er vanskelig å la være å se dette i en økonomisk sammenheng der også kampflykjøpet hører med.

• For det vil unektelig være et paradoks dersom Kystvakta, hærtyngdepunktet og hærhelikoptrene skulle bli flyttet sørover på Høyres vakt over kongeriket, i ei tid da bekymringa for Russlands agering og ambisjoner er voksende langt inn i regjeringskontorene i hovedstaden. Suverenitetshevdelse i nord vil ikke bli mindre viktig i årene som kommer, og vi kan ikke se at de nord-sør-omkampene som nå vil lede 339-helikoptrene og kystvaktskipene sørover mot henholdsvis Rygge og Bergen, er logisk i et langsiktig forsvarsperspektiv. På samme måte som vi heller ikke kan se at nedleggelse av 2. bataljon på Skjold er et riktig signal å sende verken til NATO eller Russland i ei tid da vi er usikre på hvilke ambisjoner Russland har i nord. For selv om vi ikke er blant dem som tror at Russland utgjør noen direkte militær trussel mot Norge nå, vet vi ikke hva framtida bringer. Verken internt i Russland. Eller i forholdet mellom Russland, NATO og Norge.

• For hvert år blir det færre og færre av oss som opplevde 9. april 1940. Men det må ikke få oss til å glemme hva som ligger i parolen om at denne dagen aldri må komme igjen.