All grunn til å frykte nedleggelser

Vi har over lang tid bedt regjeringen om å avvente behandlingen av domstolsreformen til Domstolskommisjonen er ferdig med hele sin utredning. Dette har ikke blitt lyttet til. Arbeiderpartiet har foreslått å stille sammenslåinger i bero frem til kommisjonen er ferdig med hele sin utredning. Dette har heller ikke blitt lyttet til. Arbeiderpartiet har tydelig uttalt det vårt landsmøte har vedtatt og som er vår politikk: Vi ønsker en desentralisert struktur for landets domstoler. Det har en selvstendig verdi at makt og myndighet er spredt rundt i landet, nær der folk bor. Kompetansearbeidsplassene knyttet til domstolene har dessuten stor verdi for regionen.

For dette kan løses med større rettskretser. Men det må ikke løses med større rettskretser. Vi i Arbeiderpartiet har ikke tillit til høyreregjeringens vilje til å gjennomføre reformer. Det er all grunn til å frykte en reell nedleggelse av en rekke tingretter dersom høyreregjeringen får det som de vil med den såkalte domstolsreformen. Derfor gjorde opposisjonen på Stortinget en jobb med å sette oss inn i domstolsloven for å se etter alternativer til å endre strukturen – noe som syntes å være kommisjonens eneste mål. Etter gode runder med fagmiljøer i flere domstoler foreslår derfor et flertall på Stortinget at man tydeliggjør mulighetene i domstolsloven for å dele både på dommere og saker mellom rettskretser i stedet for å endre på selve strukturen og rettskretsene. Virkeligheten er at mulighetene egentlig ligger der i dag, men vi mener dette bør tydeliggjøres siden det åpenbart ikke brukes godt nok.

Det er ingen tvil om at det finnes sårbarheter og utfordringer i domstolene per i dag. Noen av dem handler om effektivitet, andre om for dårlig kapasitetsutnyttelse. Noen tingretter har få saker, mens andre har en pågang som skaper køer. Disse køene får konsekvenser for ofre for kriminalitet, vet at saker blir liggende lenge på vent, og i noen tilfeller at kriminelle får strafferabatt som en følge av sen behandling. Det er uholdbart. Men det er imidlertid ikke like åpenbart at disse utfordringene skyldes struktur eller antall rettsteder. Den mest alvorlige utfordringen norske domstoler står overfor akkurat nå er ikke strukturen, men ressurssituasjonen – mangel på penger. Det er kanskje enklere å gjøre strukturendringer enn å bevilge pengene som trengs, men det er ikke brått sikkert at det er en god deal for verken rettsikkerheten eller ofre for kriminalitet.