Arbeidsgiver dømt for ugyldig oppsigelse

I juni i fjor ble en ansatt i en butikk i Indre Troms sagt opp på dagen etter en langvarig arbeidskonflikt. Det var i forbindelse med at en ny butikksjef tiltrådte, at det oppsto misnøye blant enkelte av de ansatte. Det ble blant annet gitt varsler til den tillitsvalgte på det de betegnet som uholdbare forhold på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøet ble så betent at flere vurderte sykmelding fordi egenmelding allerede var brukt opp.

Møter mellom ledelsen og tillitsvalgte førte etter de ansattes mening ikke til bedring av situasjonen. På et tidspunkt fikk den tillitsvalgte skriftlig advarsel om ordrenekt for en oppgave som skulle gjøres. Samme dag skulle det avholdes et personalmøte, og det ble forberedt å servere en gryterett under møtet. Men møtet ble avlyst, og under en telefonsamtale kom den aktuelle personen i denne saken til å si til en tredjepart at «ta bare den forbanna kasserollen og tøm den over hodet på han, så er vi kvitt han en gang for alle».

Da denne episoden ble kjent for ledelsen, innkalte ledelsen vedkommende til et møte. Der beklaget vedkommende uttalelsen og mente det var sagt i frustrasjon over butikksjefen. Ledelsen tok imidlertid utsagnet som en trussel og sa de ikke kunne akseptere en slik oppførsel og ville undersøke saken nærmere. Noen uker senere ble den ansatte sagt opp.

Ikke bokstavelig ment

Dermed tok den ansatte saken til retten. I saksøkerens påstandsgrunnlag heter det at det dreier seg om et spontant, enkeltstående utsagn som ikke var bokstavelig ment.

«Utsagnet må ses i lys av omstendighetene ved at den var et utslag av langvarig frustrasjon og oppgitthet, og det ble ikke sagt direkte til personen dette omhandlet. Utsagnet er på det sterkeste beklaget i ettertid. Det var aldri noen mening bak utsagnet, og det er ikke i nærheten av å kunne rammes av straffelovens bestemmelser eller Arbeidstilsynet definisjon av «trusler» slik som antydet fra arbeidsgivers side».

Den saksøkte mener derimot at uttalelsen innebar en trussel om og oppfordring til en skadevoldende handling for å bli kvitt sin kollega og leder. Uavhengig av om utsagnet var helt bokstavelig ment eller ikke, ga utsagnet uttrykk for et klart ønske fra vedkommendes side om å ville butikksjefen ondt og at denne skulle ut av sin stilling og bort fra arbeidsplassen, heter det i den saksøktes påstand.

Ikke en trussel

Retten viser til at innholdet av utsagnet, som altså var en oppfordring til å helle ei gryte med mat over hodet til butikksjefen, i seg selv taler for at det ikke var noen realitet bak utsagnet. Dertil kommer at utsagnet ble framsatt overfor en tredjeperson, som verken befant seg i nærheten av sjefen eller gryta som det ble siket til. At uttalelsen var egnet til å skape frykt for at den ansatte i ettertid ville forsøke å bli «kvitt» sjefen ved voldelig adferd, gir verken selve uttalelsen eller omstendighetene for øvrig noen holdepunkter for. Slik retten ser det, må det derfor legges til grunn at den ansatte ikke mente å fremsette en trussel om å skade sjefen, og at utsagnet heller ikke var egnet til å skape frykt for at den ansatte skulle komme til å skade sjefen.

Retten mener at arbeidsgiver må se på uttalelsen som et klart uttrykk for mistillit til leder og arbeidsgiver fra den ansattes side.

Advarsel nok

Samlet sett finner retten at den ansatte handlet kritikkverdig, men at utsagnet ikke er av en slik alvorlighetsgrad at det danner saklig grunn for oppsigelse. En advarsel ville nok vært en berettiget og adekvat reaksjon fra arbeidsgivers side. Som framholdt av den ansatte var det tale om et spontant, enkeltstående utsagn, uttrykt i frustrasjon, som ikke var bokstavelig ment. Dette legger retten til grunn. Under disse omstendigheter slår retten fast at oppsigelse framstår som en uforholdsmessig reaksjon.

Dermed finner retten oppsigelsen ugyldig. Arbeidsgiveren dømmes til å betale den ansatte en erstatning på 50 000 kroner og til å dekke saksomkostningene på 331 645 kroner.