Astrid (71) har gjort en stor forskjell i livene til mange unge soldater

Astrid Birkelund Hansen har siden hun sluttet som saksbehandler på Nav i 2000, utgjort en stor forskjell i livene til mange unge soldater. Hun er en av to som bytter på å betjene kioskutsalget inne i leiren på Skjold, der soldatene syv dager i uka får tak i det meste av det de trenger for å trives – unntatt pizza, som de fortsatt må ta turen innom hovedkantina for å få.

Birkelund Hansen har ikke akkurat ord på seg for å være tung og be, og stiller ofte opp på kort varsel når noen har bruk for henne. Og hun mener selv at hun har god samvittighet og har strukket seg langt i løpet av de årene hun har reist rundt med kiosk på hjul.

– Dersom jeg er litt seint avgårde, kan de fort finne på å ringe hjem til meg og spørre: «Astrid, har du luft i dekkene?», sier hun og ler.

Akkurat nå er kiosken stengt og personalet permittert – forbausende nok ikke som følge av korona, men for å kunne gi det nedslitte gamle lokalet ei sårt tiltrengt oppussing. Kiosken, som ble flyttet over fra tidligere Holmen leir da den ble lagt ned, er trang og heller ikke særlig smittevennlig slik som den er i dag. Også dette tror kantineleder Hege Gauksrud blir bedre.

– Vi håper at kiosken skal være ferdig til 4. januar, samtidig som de nye soldatene kommer, sier kantinelederen, som er Birkelund Hansens nærmeste overordnede.

Reddende engel

Gauksrud kan ikke få rost 71-åringen nok for den innsatsen hun gjør. Ikke bare med kiosksalget, men i like stor grad med sine turer til fjern og nær med kantinevogna; en stor varebil som Birkelund Hansen reiser rundt med til de ulike militærleirene.

– Hun har trolig dratt inn to millioner bare på kantinevogna, sier Gaukstad.

Den olivengrønne varebilen har fått det treffende navnet «Engelen Gabriel», og for mange er det nettopp dét Birkelund Hansen er. En reddende engel og et særdeles kjærkomment element for de soldatene som får besøk av henne mens de er ute på øvelse. Hun har «berget» folk i kulde og i nød og har i tillegg til salget også måtte slippe forfrossent militært personale inn i bilen for å tine seg opp.

Tøyer pensjonsgrensen

– Hun utgjør en forskjell og er med og bidrar til god stemning i Hæren. Vi hadde derfor lyst til å uttrykke vår takknemlighet, sier generalmajor og øverste sjef for Hæren, Lars Lervik.

På diplomet som fulgte æresmynten står det blant annet: «Din åpne og imøtekommende fremtoning og ditt personlige engasjement har gledet soldater i en årrekke.»

Selv visste Astrid Birkelund Hansen ingenting, og hun ble både overrasket og rørt.

– Dette var... Stort er ikke dekkende for å beskrive det jeg føler, sier hun, stolt og tydelig beveget.

70 år er pensjonsalderen for hennes stilling. Kioskdama er derfor på overtid allerede, men Gaukstad har fått forhandlet seg til å beholde henne i hvert fall ett år til.

– Jeg er heldig som har en Astrid, sier kantinelederen med ettertrykk.

Ikke redd for avstander

Spesielt viktig er Birkelund Hansen og hennes varebil fullastet med sjokolade og andre godsaker, for soldatene som er ute på øvelse under alle slags forhold. Under den store Nato-øvelsen i Porsanger for tre år siden, kjørte hun hele den lange veien nordover sammen med sin ganske mye yngre «side-kick» og medarbeider, Håvard Nymo. Da, som mange andre ganger, var det ikke tale om 7-timersdager.

– Da vi var hjemme i Øverbygd igjen, hadde vi kjørt 165 mil. Og alt som var igjen i kantinevogna var noen få bokser snus, forteller hun.

Birkelund Hansen forteller om flere episoder fra de to tiårene hun har vært omreisende i trivsel og omsorg. Ved ett tilfelle kom hun fram til en tropp slitne soldater som akkurat skulle i gang med å sette opp telt og der mistrøstigheten lå utenpå dem i tjukke lag. Befalet ga da beskjed om at «først handle, så sette opp telt», og da ble det fart på karene.

– Vanligvis tar det så mye som tre timer å få opp et telt, men etter at de hadde fått i seg litt sjokolade, tok det 20 minutter så røk det i ei pipe, forteller øverbygdkvinna og smiler.

Upåklagelig arbeidsmoral

Men Birkelund Hansen har også fått se hvor mye hun og kantinevogna kan bety i krisesituasjoner preget av alvor og ulykke. Det å ha et menneske som viser omsorg og tar vare på trøtte sjeler, og som for ei stund skaper et rom for hvile, avbrekk og noe annet å tenke på, er viktigere enn mange aner.

– Det er stort å ha fått vært med og betydd så mye, og den gangen var jeg virkelig stolt av jobben min, sier hun, og sikter til en episode noen år tilbake.

Hun har på en måte viet sitt liv til å hjelpe folk, først 30 år på Nav, og nå 20 år i Forsvaret.

Og det er ingen overdrivelse og si at det har gått slag i slag.

– Jeg begynte på Nav 8. januar i 1969, og jeg begynte her før jeg sluttet der, og hele denne tida har jeg aldri hatt permisjon, forteller hun.

Riktignok har Birkelund Hansen underveis født to sønner.

– Men på den tida var det kun tre måneder barselspermisjon.

Så lenge hun holder seg frisk og rask, fortsetter hun med å stille opp for sin arbeidsgiver - og for unge menn, mange av dem langt hjemmefra og trolig med god bruk for en bestemorskikkelse i livet sitt mens de avtjener verneplikten. Og 71-åringen legger ikke skjul på at hun på sin side setter pris på den vitaliteten og ungdommelige energien hun naturlig omgis av i jobben sin med å selge kioskvarer.

– Det har kun vært positivt, og jeg har møtt så mange glade folk. For de blir jo dét, når de ser vogna, sier hun.