MYE FAMILIE: Eskil Løkstad Hansens farmor strikket strømpene, et søskenbarn vevde hose­båndene, og bukseselene har han arvet fra morfaren. Bunaden har dermed familiehistorie i tillegg til målselv- og barduhistorie.
MYE FAMILIE: Eskil Løkstad Hansens farmor strikket strømpene, et søskenbarn vevde hose­båndene, og bukseselene har han arvet fra morfaren. Bunaden har dermed familiehistorie i tillegg til målselv- og barduhistorie.

Bærer bunaden med den største stolthet

TROLLHAUGEN: Eskil, Ole og Nikolai gleder seg til 17. mai. Først og fremst fordi nasjonaldagen gir dem anledning til å ikle seg Bardu- og Målselv-bunaden.

Publisert Sist oppdatert

Mens flertallet av jentene får seg bunad til konfirmasjonen, stiller de fleste guttene for presten i dress. Da Eskil Løkstad Hansen (16), Ole Aspmo (17) og Nikolai Hagensen Eide (16) for tre år siden ble konfirmert, tok de et annet valg. Et valg de er svært fornøyd med. Nå gleder de seg til nasjonaldagen, for da kan de ta fram det plagget de er mest stolt over å eie.

– Det er det tredje året vi har bunad, og det er den andre 17. mai-dagen vi kan stille i målselvbunadene våre, forteller de tre kompisene fra Storjorda, Takelvlia og Navaren.

Gleder seg

Og det skal de gjøre med den største stolthet.

– Jeg gleder meg til hver anledning jeg kan bruke bunaden. Jeg føler at den viser hvem jeg er. Det er veldig personlig å ha en bunad, sier Ole.

Det er kompisene helt enig i. Ingen av dem var i tvil om at det skulle bli mannsbunaden for Bardu og Målselv.

– Det er den bunaden som forteller hvem jeg er. Mora mi luftet muligheten med å ha langbukse til bunaden. Men det var uaktuelt. Jeg syns nikkersen er mye kulere, og det er det som er bunad, sier Nikolai.

– Og så er målselvbunaden uansett den fineste, legger Eskil til.

Nye og gamle tradisjoner

Ole kommer fra en familie hvor alle har bunad.

– Både jeg og broren min fikk bunad til konfirmasjonen. Det var et helt naturlig valg for meg, forteller Ole.

Eskil ble faktisk inspirert av Oles familie da bunadsinteressen våknet hos han.

– Det er egentlig ei artig historie. Jeg syntes faren til Ole var så flott i sin bunad at jeg fikk lyst på bunad selv. Det var mest gå grunn av hatten, og så syns jeg det er kult å ha en festdrakt, forteller han.

Nikolai kommer fra en familie hvor mannfolka ikke har hatt bunad. Før nå.

– Jeg fikk meg bunad fordi jeg ville ha en festdrakt som ikke er en dress. Jeg var den første i min familie som fikk meg herrebunad, men etter at jeg fikk den har faren min fått seg en kystdrakt, forteller han.

– En ære

To av dem gjør det aller meste av forberedelsene som må til i forkant, mens Eskil takker ja til å få hjelp med stryking og stiving av bunadsskjorta. Det er stadig flere menn som velger å skaffe seg bunad, men de fleste venter til de er godt voksen. Men det er egentlig ikke nødvendig, forklarer 16- og 17-åringene

– Det er lagt inn mulighet til å utvide og forlenge bunadene våre, så bunaden kan vokse med en, forklarer de.

Eskil, Ole og Nikolai vil absolutt anbefale andre menn å vurdere å skaffe seg bunad, og gjerne tidligere enn «normalen».

– Men samtidig syns jeg ikke at noen bør få seg bunad fordi det er noe alle andre har. Blir det sånn er det egentlig sårt. Bunaden er et plagg som forteller så mye om identitet og tradisjoner at det bør være en ære i å investere i en, sier Eskil.

Powered by Labrador CMS