Balsfjord kan få høyere boligskatt

Rådmannen hadde lagt frem innsparingstiltak som utgjorde 9,2 millioner av ei bestilling fra politikerne på totalt 15 millioner. Som etter sist formannskapsmøte man nå finne 11 millioner i stedet for 6 millioner fra å komme økonomisk balanse. Kommunestyret sa dermed nei til nedleggelse av både Malangseidet skole og Mestervik legekontor. Samtidig flyttes heller ikke elevene på ungdoms- og mellomtrinnet på Laksvatn skole.

Svømmetilbud

Da saken ble behandlet i onsdagens kommunestyre, ønsket Senterpartiets Jens Olav Løvlid å beholde både levekårsutvalget, viltnemnda og byggekomiteen. Et forslag som fikk kun fire stemmer.
– Det er inkonsekvent å ville ha felles Nav-kontor og samtidig legge ned interkommunalt landbrukskontor, sa Løvlid.

KrFs Oddvar K. Skogli mente bassengsituasjonen i kommunen ikke var lys og mente at det nye badet på Moan uten problemer kunne ta imot elever både fra Malangen og på østsiden av fjorden.
– Ungene på Storsteinnes skole ble i tre år kjørt til Laksvatn for å få lovpålagt svømmeundervisning. Jeg foreslår at svømmeundervisningen på balsfjordskolene i framtiden skal foregå på Storsteinnes, sa Skogli og la til at man ikke har klart å foreta nødvendige omstillinger som kreves.

Til forslaget om å legge ned svømmeundervisningen på Sand og Laksvatn, fikk han tilsvar fra Arbeiderpartiets Lars Klaus Mosli.
– Det er galskap å legge ned så flotte basseng som er på Sand og Laksvatn sa Lars Klaus Mosli.

Forslaget fra Skogli fikk seks stemmer.

Torbjørn Skogstad mente det var viktig med sentrene vi har, men at Balsfjord fortsatt en langstrakt landbrukskommune, og sentrene er avhengige av distriktene.
– I stedet for bare å foreta kutt må vi heller tenke offensivt og se på om det er muligheter å få inntekter til kommunen, sa Skogstad.

Han fikk støtte hos Maria Frost, som mente framtiden til Balsfjord blir dårlig hvis man skulle vedta at tjenestetilbudet til innbyggere blir dårligere.

Økt eiendomsskatt

Rådmann Ellen Beate Lundberg poengterte at det daglig jobbes med muligheter for inntekter.

– Tro meg. Det jobbes hver eneste dag med inntektsmuligheter, men dessverre er det ingen raske inntekter vi kan skaffe uten at vi gjør noe med retaksering av eiendomsskatten, sa Lundberg.

En eiendomsskatt som ble innført for 10 år siden, og som uansett skal retakseres inneværende år. En skatteinntekt som i dag gir Balsfjord kommune rundt 24 millioner i inntekt, der mesteparten er fra næringsvirksomhet.

– Retakseringen er påbegynt. Inntektspotensialet er på pluss/minus 10 millioner kroner, som uansett ikke vil være gjeldende før tidligst på 2018-budsjettet, sier Lundberg.

Økonomiske utfordringer

Til de folkevalgte opplyste hun at rådmannen har ikke mer penger enn det kommunestyret har.

– Rådmannen er et redskap for kommunestyret som sitter med beslutningsansvaret. Vi må få til et felles utgangspunkt for den økonomiske dugnaden for at Balsfjord kommunen ikke skal komme i økonomisk uføre. I dag lever vi på oppsparte midler og klarer oss på disse i 2017. Det betyr at Balsfjord kommune kan stå overfor store økonomiske utfordringer i fra budsjett 2018, sa rådmannen.
Hun mente det ikke var unikt at Balsfjord har økonomiske utfordringer.
– Vi må ikke bruke mer penger enn vi har. Jeg har ingen problemer med å forstå at det er tøft å skulle foreslå noe som vil berøre så mange. Men - det betyr at både politikere og ansatte må nøye seg med det som er godt nok og ikke det beste, sa Lundberg.

Felles dugnad

For å oppnå et helhetlig omstillingsarbeid skal det etableres et omstillingsprogram for perioden 2017–2020, som skal ivaretas av rådmannen, der status i arbeidet skal rapporteres til formannskapet.
– I det videre arbeidet har vi tre hovedfokus. Det er å effektuere vedtak som er gjort for å få effekt allerede nå. Neste er fortsatt å jobbe med utredninger i tiltakspakke 2 og få disse prissatt. Det siste er å jobbe fram tiltak for budsjettet 2018, der vi må gå på prosentvis nedtrekk i organisasjonen, sier balsfjordrådmannen.

Den økonomiske dugnaden utfordrer hun alle parter til å være sammen om å ta.
– Det er tvingende nødvendig å gjøre grep nå og dermed kutt i driftsbudsjettet for å unngå underdekning. Da vi har lover og avtaler å forholde oss til, kan vi ikke gjøre kutt den ene dagen og tro at de skal ha virkning dagen etter, avsluttet Ellen Beate Lundberg.