Bamsen reiste seg sju meter fra Ivar

– Jeg var ute og speidet etter kalvene våre og ville samtidig trene bikkja litt før elgjakta. Jeg ville se om den kunne komme innpå elg, og så endte vi opp med bjørnen i stedet, forteller Ivar Byberg, som er svært fornøyd med den sjeldne naturopplevelsen.

– Det er første gang jeg har sett bjørn i det fri, og når det i tillegg var så nært, ble det ekstra spesielt.

Ikke redd

Det var ved Tuvslettbekken i Iselvdalen møtet oppsto onsdag i forrige uke. Ivar ble plutselig oppmerksom på noe som lå og hvilte seg i ei grop i det høye gresset, på andre sida av bekken. Han mener å ha sett rett på bamsen i omlag et halvt sekund, før dyret oppdaget han.

– Bjørnen lå på marka, og så reiste den seg brått opp og snudde seg rundt. Den så rett på meg og Bures, og begynte deretter å springe opp en bakke.

Mellom Ivar og bjørnen var det var stort sett bare bekken, som hadde blitt litt større etter regnværet. Avstanden var kun sju meter.

– Det var nok spesielle forhold som gjorde at jeg kom såpass nært. Det bråkte fra bekken, og så var det motvind sånn at den ikke kunne lukte meg så godt.

Verken hund eller eier ble redd. Hunden snuste litt etter bjørnen, og ble deretter interessert i å følge sporene, men kom seg ikke over bekken.

– Jeg var nok litt ekstra oppmerksom etterpå, men jeg var ikke redd for at bjørnen skulle være sur. Den var nok mer redd for meg, siden den stakk av ganske fort, forteller Ivar.

Leter etter kalvene

Noen dager etter observerte faren hans, Arne Byberg, nok en bjørn tre kilometer lenger nord. Ved Frøkentindskaret. Ettersom denne bjørnen var både større og mørkere enn den første, tror familien at de har sett to individer, en hannbjørn og ei binne.

Arne Byberg var om lag tre hundre meter unna bjørnen, men så den i kikkerten. Han rakk å ta et bilde, der bjørnen så vidt vises. Etterpå fant familien både bjørneekskrementer og en stubbe som bjørnen har gnagd på. Avføringa har de sendt til Statens naturoppsyn for analyse, men de er nokså sikker på at den kommer av bjørn. Noe Byberg ikke har så veldig mye imot.

– Så lenge bjørnene oppfører seg pent er det greit. Men det er jo et spenningsmoment, så lenge man har beitedyr. Det har imidlertid gått greit hittil, da vi ikke har mistet noen dyr. Og det går ikke an å gå rundt å engste seg. Bjørnene er tydeligvis planteetere, for det ser man på avføringa, sier han.

Byberg håper imidlertid å finne åtte årsgamle kalver, som han har lett etter den siste uka. Han har ikke rukket å bli veldig urolig, men bekymrer seg litt.

– Det hadde vært greit å finne dyrene nå, siden vi ikke har sett dem, sier han.

– Veldig sjeldent

Rovvilt-rådgiver Thomas Johansen hos SNO, bekrefter at møter på sju meters hold ikke er dagligdags.

– Det er veldig sjeldent, og det skjer bare i de områdene bjørnen ikke vet om at det befinner seg mennesker, fordi den ikke ser eller lukter oss. I skogene i Troms er det imidlertid mye vegetasjon, så det kan faktisk hende man er nær bjørn uten å vite det, sier Johansen.

Han forteller videre at Iselvdalen er ett av områdene hvor det har blitt observert mange bjørner de siste årene, og at det er typisk at bjørnen bare lusker bort når den oppdager mennesker.