Bardu har færrest røykere i Troms
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at befolkningen i Bardu trolig har den laveste andelen røykere i hele fylket.
Det finnes ingen gode målinger på folks røykevaner brutt ned på kommunenivå. Men ett parameter finnes – og det er kvinnene som møter til første svangerskapskontroll. På landsbasis opplyser 14 prosent av kvinnene som møter til første kontroll at de har røykt daglig. I Bardu er andelen en del lavere, mens Balsfjord har en nokså høy andel.
Et generelt bilde
Det er tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser dette, og andelen er regnet ut gjennom overlappende tiårsperioder. Det gir et ganske godt bilde, også helt ned på kommunenivå.
– Røyking under graviditet kan ha helt spesielle helsekonsekvenser. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner, poengterer FHI i sin artikkel knyttet til temaet.
Andelen i Bardu
Andelen kvinner som har svart ja på spørsmål om de røykte fast ved svangerskapets begynnelse, var på «bare» tolv prosent i Bardu kommune. Dette er altså en del mindre enn det norske snittet på 14 prosent, og faktisk minst i hele Troms. I Målselv kommune svarte 15 prosent av de gravide kvinnene at de hadde røykt fast ved inngangen til svangerskapet, mens dem i Balsfjord er oppe i hele 21 prosent.
De geografiske ulikhetene er ganske så store. Leka kommune i Nord-Trøndelag var oppe i hele 40 prosent, som landets «versting». I andre enden finner vi Rindal i Møre og Romsdal og Åseral i Vest-Agder – begge med kun fem prosent røykende.
I Troms er det Ibestad kommune som må tåle å være på toppen av røykelisten, med en andel på 37 prosent, mens Gratangen kommune kommer nest best ut med en andel på 13 prosent.
Lav utdanning gir mer røyk
– Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig, bemerker FHI.
– Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen, påpekes det.
Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør ti år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20–25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere.
Røyking i Troms
Statistisk sentralbyrå har siden 1973 kartlagt røykevaner hos nordmenn gjennom en årlig spørreundersøkelse blant 8000 nordmenn hvert år.
Tabellene presenteres så fylkesvis og med tydelige forskjeller fra landsdel til landsdel. Dette er da begge kjønn. I perioden 2011–15 var det 14 prosent av alle mellom 16 og 74 år i Norge som røykte fast. Dette er en stor nedgang fra 21 prosent i perioden 2006–10.
Størst er andelen i Finnmark, med 22 prosent, mens Buskerud og Møre og Romsdal har minst, med kun syv prosent dagligrøykende. I Troms er det 16 prosent som røyker fast, viser tabellene. Det er en nedgang fra 21 prosent i perioden 2006–10.
De eldste røykte mest, og flest er det i aldersgruppen 55–64 år, hvor én av fem røykte daglig i fjor. For den voksne befolkningen samlet har det faktisk vært en halvering i dagligrøyking siden 2005. Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner. Nedgangen var størst for kvinner i alderen 16–44 år, hvor andelen dagligrøykere var 26 prosent i 2008 og «bare» tolv prosent i 2015. Av mennene i denne aldersgruppen røykte 20 prosent i 2008 og 13 prosent i fjor. Andelen som røyker av og til har vært stabil for alle grupper i lang tid, og ligger på rundt ti prosent.
