Når tida teller: For Leif Ketil betyr den alt

Han har hatt ansvaret for korrekte minutter, sekund og tideler for mange av verdens beste langrennsløpere og skiskyttere de siste tjue årene. Løpere som Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen, Odd-Bjørn Hjelmeset, Emil Hegle Svendsen og Tora Berger har alle fått sine tider korrekt takket være Leif Ketil Gamst og hans medspillere i tidtakerbua på Bardufoss, under norgesmesterskap i langrenn og skiskyting.

– Det hele startet i 2004, da tidtakersjef Wiggo Hol «dro» meg inn som nestkommanderende i tidtakerkomiteen under langrenns-NM på Bardufoss skisenter. Senere den vinteren var jeg med som tidtaker under Reistadløpet. Da var det gjort, sier Leif Ketil Gamst.

15 renn i vinter

Siden har antall renn og konkurranser der «Gamsten», som han gjerne bare kalles, har vært involvert tidsmessig blitt ganske så mange.

– Jeg har ikke helt tallet, men det har blitt «noen», innrømmer 58-åringen og smiler.

Bare denne vinteren har han hatt ansvaret for 15-16 konkurranser innen langrenn og skiskyting, med Svalbard skimaraton som det siste, og i juni sitter han også med tidtakerutstyret når Statskog-sykkelrittet avvikles i Målselv.

– Det er bare artig å kunne bidra, og når man er på renn så treffer man veldig mange gamle kjente fra årene man har vært engasjert innen idrett, sier Leif Ketil Gamst, som ikke bare nøyer seg med idrett på fritida.

Jobber med idrett

Etter at han gikk av med Forsvars-pensjon høsten -22 har han jobbet som daglig leder for Reistadløpet AS. Det er en jobb han setter stor pris på, ikke minst siden han kommer så tett på frivilligheta.

– Det er artig å få jobbe så tett på alle dem som bruker så mye tid på frivillig innsats for idretten, og få se hvor engasjerte folk er. I fjor regnet vi ut at det ble lagt ned 6500 timer med frivillig arbeid i Reistadløpet og Summit 2 Senja, og det ble nok ikke noe mindre i år, sier Leif Ketil Gamst.

Frivillighetas fortjeneste

Han berømmer to veldrevne hovedkomiteer og masse frivillige for at de store rennene går nærmest knirkefritt å arrangere:

– Det er ikke min fortjeneste at det blir suksess, og det er artig å høre en løper som Martin Løwstrøm Nyenget nå på et møte med oss fortalte at det aller beste med løpene her nord er positiviteten som løperne møter hos folk. Det setter vi stor pris på å få høre, sier Leif Ketil Gamst.

Ønsket med videre

Reistadløpet kom inn i Ski Classics i 2017, og nå er det ett år igjen av den treårige avtalen som partene har. Det betyr at neste år er siste i denne perioden med Reistadløpet og Summit 2 Senja i langløpscupen. Arbeidet med å inngå en ny avtale etter 2025-utgaven er allerede så smått startet.

– Vi føler at Ski Classics ønsker oss med videre, så det står nok ikke på det. Det viktigste for oss for å inngå en ny avtale er at vi ser en økonomi som er bærekraftig for klubbene, slik at frivilligheta får noe tilbake, sier den daglige lederen.

Han understreker at det ikke er «gull og grønne skoger» som forventes av de deltakende klubbene, men økonomiske bidrag som står litt i stil med innsatsen som legges ned.

– Årets tall ser foreløpig ganske bra ut, takket være et par ekstra gode støttespillere, kan Gamst fortelle.

Idrett i ungdommen

Leif Ketil Gamst kommer fra Rotsund i Nordreisa kommune. Der gikk han langrenn på habilt nivå i ungdomsårene, og spilte fotball, som de fleste andre gutter på den tiden. En sesong har han også bak seg på det sterke Kåfjord-laget som spilte i den nordnorske toppserien, lik dagens 3. divisjon. Der var han fast venstre back.

– Jeg har mange sklitaklinger bak meg på et veldig godt lag på den tiden, sier han og ler.

Til Målselv

Etter førstegangstjenesten, der han var i sambandskompaniet i Heggelia etter rekruttskole på Jørstadmoen, startet karrieren i Forsvaret for alvor. Han gikk Krigsskolen, og kom tilbake til Heggelia i 1994. Fram til han gikk av med pensjon i 2022 hadde han ulike oppdrag i grønt, også flere perioder utenlands.

– Vi etablerte oss i Målselv på 90-tallet og bygde eget hus i Krokbekken i 2004, sier Leif Ketil, som fant kona Elin allerede hjemme i Rotsundelv.

Inn i dretten

Sammen har de oppfostret tre barn, og med dem ble engasjementet i idretten lokalt bare sterkere og sterkere.

– Da ungene startet å gå onsdagsrenn ble man med der, og siden har det bare ballet på seg. Det ble til at man hjalp til som trener, og da Gjermund (Hol, journ. anm.) var leder i skigruppa, dro han meg inn der. Det var starten, sier Leif Ketil Gamst.

Med unger som også spilte fotball, ble det trenerengasjement også sommerstid, og med yngstedatteren Regine på BOIFs damelag nå, er han nå også engasjert som «hjelpesmann» rundt det laget.

– Jeg har vel ikke noen fritidsproblemer, sier han og humrer.

Drømmekvelden nå er gjerne en kveld etter at han har fått vært ute og trimmet litt, og en bedre middag innenfor hjemmets fire vegger og noe rødt i glasset.

– Innholdet i glasset blir hvitere jo nærmere sommeren vi kommer.

Store endringer

For tidtaker Gamst har endringene vært store etter at han for første gang var med på å sikre at løperne fikk de rette tidene notert under norgesmesterskapet i langrenn på Bardufoss noen rimelig kjølige januardager i 2004.

– Utviklinga har vært enorm, sier han, og tar en liten kunstpause.

– Under NM i 2004 strakk vi feltlinjenett fra Forsvaret for å få tidene korrekt. I dag er det brikker på løperne og sensorer som plasseres ut i løypa som hjelper oss, sier Leif Ketil Gamst.

Alt ut «live»

Nå skal alle kunne sitte hjemme i godstolen og følge med på utviklinga i langrenn og skiskyting «live» nærmest fra stavtak til stavtak, med mellomtider og passeringer, og for skiskyting også med skyteresultater og tilleggsminutter og strafferunder så snart siste skudd på serien er avfyrt.

– Bare under Reistadløpet var det åtte personer som er tilknyttet kun tidtakinga, så utviklinga og kravene til det som leveres av tider har vært rivende stor, sier Leif Ketil Gamst.

Han har ikke noe med det arbeidet å gjøre renndagene nå, ettersom han har ansvaret som daglig leder for de to langløpene i Ski Classics-sirkuset.

Alt lokalt ansvar

Ellers har han ansvaret for alt av tidtaking på langrenns- og skiskytterkonkurranser på Bardufoss og Setermoen, pluss noen til. Da bruker Gamst sine egne kunnskaper og blant annet tidtakerutstyret som Bardufoss skisenter eier.

– Hodet mitt er det eneste utstyret jeg «eier». Hva jeg tar med til hvert enkelt renn eller konkurranse avhenger av størrelsen på arrangementet og hvor det er, sier Leif Ketil Gamst.

Skisenterets tidtakerutstyr er omfattende.

– Totalt er verdien på det tidtakerutstyret de har temmelig stor, sier «Gamsten», som ramser opp pc-er og målestasjoner og det som kreves for at både speaker(e), løpere, leder, publikum og folk hjemme kan følge med «live».

– Å rigge opp alt utstyret for et skirenn tar alt fra et par timer til en hel kveld, avhengig av flere faktorer, forklarer Leif Ketil Gamst.

Trygg på utstyr

Etter alle årene som tidtaker rundt om, er han ikke spesielt usikker eller nervøs for om ting skal fungere eller ikke.

– Siden utstyret brukes så jevnlig og oppgraderes som det skal, føler jeg meg rimelig trygg. Nettkravene til dette er ikke så voldsomme, så plages vi der fungerer nett over telefonen greit nok, sier Gamst.

Snus og kaffe

Han bedyrer at om ting går galt, gjelder det bare å ikke bli stresset:

– Da er det godt å ha mye snus og kaffe tilgjengelig, sier han og ler.

Tross at han er nærmest reisende innen tid og datakunnskaper innen dette, er ikke 1965-modellen den man ringer om problemene tårner seg opp foran pc-en.

– Jeg er langt fra noen datafrik, men bare passe flink. Jeg kan egentlig ingenting teknisk, så når det skjærer seg med dataen hjemme, så ringer jeg etter hjelp – som alle andre, sier Leif Ketil Gamst, og humrer tilfreds med kaffen og snusen godt innenfor en armlengdes avstand.