Ben-Jøran fikk basketstativ i hodet

Ben-Jøran går i tiende klasse på Storsteinnes skole. I forrige uke hadde elevene en aktivitetsdag der de på tvers av ulike klasser deltok på forskjellige aktiviteter i idrettshallen, som ligger like ved skolen. Ben-Jøran spilte en basketballkamp, og da han dunket ballen i kurven, falt hele stativet mot han.

– Jeg løp med ballen i hendene, og så hoppet jeg opp for å dunke ballen i kurven. Jeg holdt litt fast i kurven, og da løsnet hele greia, sier han.

Han forteller at det hele gikk veldig fort, men at han ikke hang lenge før stativet kom mot han.

– Det var bare snakk om noen få sekunder. Jeg husker bare at jeg falt litt sideveis, og at stativet traff meg hardt i hodet. Da jeg fikk kommet meg litt, kjente jeg at jeg blødde masse. Og jeg husker at jeg tenkte at jeg sikkert måtte sy, sier han.

Én av de som bestyrer hallen fikk med seg hendelsen, og fraktet Ben-Jøran til legevakta på Storsteinnes.

– Det ble seks sting på venstresida av hodet, som jeg skal fjerne nå på mandag. Det hele var jo ingen morsom opplevelse, sier han.

Kritisk til skolens oppfølging

I ettertid er ikke Ben-Jørans mor, Liss-Hege Lieng, fornøyd med måten skolen har fulgt opp det som skjedde i gymsalen. Hun har derfor sendt en klage til skolen, med kopi til Fylkesmannen i Troms. I brevet skriver hun at etter ulykka som skjedde i gymsalen, har hun fått kopi av skademeldinga. Her mener hun at det står for lite om hva som faktisk skjedde, og at det framstilles som at Ben-Jøran hang i kurven. Etter de beskrivelsene hun har blitt gitt av folk som så hendelsen, sier hun at det som står i skademeldinga ikke stemmer overens med de skildringene hun har fåtti ettertid.

– I denne skademeldinga må det gis en mye mer utfyllende beskrivelse enn det som er gjort per i dag. Men egentlig så spiller det vel ingen rolle om han hang i kurven eller ikke, for den skal ikke løsne fra veggen uansett. Store menn på over to meter henger i slike kurver, uten at de faller ned. Dette mener jeg er skolen sitt ansvar. Idrettslaget er faktisk bare en tredjepart i denne saken, for vi må kunne forvente at ungene våre er trygge når de er på skolen. Og det gjelder like mye når de er i gymsalen, som når de har norsk og engelsk i klasserommet, sier hun.

Videre ønsker hun å få vite mer om hva som er gjort i etterkant av denne saken, og hun skriver i brevet at hun setter spørsmålstegn ved om skolen setter fokus på elevene som går på skolen.

– Jeg stiller meg kritisk til ledelsen på skolen, da de ikke har snakket noe med elevene i ettertid om det som skjedde. Jeg har heller ikke blitt kontaktet av skolens ledelse, noe jeg synes jeg burde ha blitt. Jeg har snakket litt med klassekontakten, men det er vel skolens ledelse sitt ansvar å følge opp slike saker, sier hun.

Hun avslutter brevet med å si at som følge av hvordan denne saken har blitt håndtert i ettertid, sitter hun nå igjen med en følelse av at hverken Ben-Jøran eller hun som mor, blir ivaretatt på en god måte.

– Først og fremst så synes jeg skolens ledelse burde kontaktet Ben-Jøran og med i ettertid, og da for å signalisere at de bryr seg om oss og at de følger saken opp. Det trodde jeg var en helt naturlig rutine når slike ulykker skjer. For dette kunne også endt mye verre. Hvordan ville skolen ha håndtert dette dersom utfallet var av verre karakter? Et annet moment i dette er at jeg synes de burde ha informert andre foresatte om at det har vært ei ulykke med en elev i skoletida. Når en elev får et basketstativ i hodet og det er blod overalt, er det naturlig at jungeltelegrafen går raskt. Da tenker jeg at det er ledelsen sitt ansvar å informere andre foresatte om hva som faktisk er forholdene, sier hun.

Grunnen til at hun har valgt å sende klage, er at hun ikke synes at hun blir hørt.

– Det har vært flere hendelser tidligere også, og oppfølginga av dette i ettertid gjorde meg kritisk til hvilke rutiner skolen har i etterkant av slike hendelser. Jeg er rett og slett usikker på elevenes HMS, og jeg føler ikke at jeg blir hørt i det hele tatt, sier hun.

Leverandørfeil

Rektor ved Storsteinnes skole, Yvonne Jakobsen, sier til Nye Troms at hendelsen er beklagelig, men da skolen leier hallen gjennom en avtale med idrettslaget, er det ikke skolen som står for rutinesjekk av utstyr i hallen.

– Vi leier et bygg hos idrettslaget, og da oppfatter vi det slik at det er idrettslagets ansvar å se til hvilken stand hallen er i. Skolen eier ikke balsfjordhallen. Og når vi leier et bygg, er det naturlig å tenke at ting er i orden, sier hun.

På spørsmål om hvordan denne saken har blitt håndtert i ettertid, sier Jakobsen at hun ikke selv har blitt kontaktet av Lieng.

– Hverken jeg eller fagleder har blitt kontaktet i det hele tatt. Vi har våre rutiner for oppfølging, og kontaktlærer var i kontakt med foresatte rett etter at hendelsen fant sted. Slike ulykker kan skje, og skolen varsler ikke rutinemessig dersom elever er involvert i slike hendelser. I forhold til Balsfjordhallen, så har fagleder fulgt opp saken. Nylig fikk vi melding om at det var snakk om en leverandørfeil på utstyret, noe som betyr at dette kunne skjedd når som helst, sier hun.

– Burde ikke skolen tatt ansvar for å gi andre foresatte informasjon om de faktiske forhold i saken, i stedet for at slikt skal bli gjenstand for ryktebørs?

– Det vil alltid være ei vurdering hva som er best å gjøre i hver enkelt sak. Men det er ikke slik at om at et barn brekker benet, så ringer vi rundt og informerer om dette. Dette er så klart noe vi kan ta med oss inn i ei evaluering, men i forbindelse med denne saken har ikke jeg fått signaler fra klassens kontaktlærer, mor eller andre, om at det var et behov for det. Likevel så ser jeg jo nå at det kanskje var behov for det, sier hun.