MAJOR ØLLEGÅRD: Kattemor hadde den mest sammenfiltrede pelsen dyrlegen noen gang hadde sett. Etter en omgang med omfattende barbering, er kattemor nå på Dyrebeskyttelsens hjelpesenter i Tromsø, der den venter på å bli adoptert. Foto: SUNNIVA NYBORG JOHANSEN, DYREBESKYTTELSEN I TROMSØ
MAJOR ØLLEGÅRD: Kattemor hadde den mest sammenfiltrede pelsen dyrlegen noen gang hadde sett. Etter en omgang med omfattende barbering, er kattemor nå på Dyrebeskyttelsens hjelpesenter i Tromsø, der den venter på å bli adoptert. Foto: SUNNIVA NYBORG JOHANSEN, DYREBESKYTTELSEN I TROMSØ

Berget livet

MÅLSELV/TROMSØ: Hos Dyrebeskyttelsen i Tromsø har de to kattene fått navnene Major Øllegård og Sersjant Øyfrid. Og alt tyder på at de to kattene får et nytt og bedre liv etter redningsaksjonen på Skjold.

Publisert Sist oppdatert

Da dyrebeskyttelsen i Tromsø fikk meldinga om de forvillede kattene i Skjold leir, reagerte de raskt. Leder for kattegruppa, Hege Gausdal Foshaug, forteller det for halvannet år siden også kom melding om en katt som vandret omkring i Øverbygd, og denne ble hentet og omplassert.

– Men vi visste at det gikk ei kattemor der også., og vi fikk ikke fanget denne og eventuelle andre kattunger. Derfor ble jeg veldig glad da vi fikk melding om kattene på Skjold, sier Foshaug.

Hun forklarer at katter ikke er lagd for sterk vinterkulde, og at det derfor ble prioritert å fange dem inn. Og da Thorstein M. Hanssen tok kontakt og forklarte at han hadde fått tak i flere som kunne følge med på fella og fange inn kattene, ville Dyrebeskyttelsen gjøre sitt for å bidra.

– Ett av våre fosterhjem for katter kjørte fra Tromsø til Øverbygd med feller til dem. Vi har ingen frivillige på Skjold, så det at soldatene var villige til å gjøre en innsats, var avgjørende, og da strakk vi oss langt, sier Foshaug.

Omplasseres

Mandag kveld kom de to forvillede kattene til Tromsø, der de var i midlertidig pleie hos en av Dyrebeskyttelsens frivillige. Tirsdag morgen bar det til veterinær, der begge to ble nøye undersøkt. Alle katter som omplasseres gjennom Dyrebeskyttelsen, kastreres, vaksineres, ID-merkes og får helsesjekk og ormekur før de omplasseres. De får også behandling for eventuelle sykdommer eller skader før kattene sendes til fosterhjem der de sosialiseres og klargjøres for omplassering.

– Begge kattene hadde sår på kroppen på grunn av at pelsen var så sammenfiltret. Derfor fikk de full kroppsbarbering, sier Foshaug.

Kattungen veide bare 1,5 kilo, og var dermed kraftig underernært. Alderen på denne er anslått til 6-7 måneder, og vekta tilsvarer en 3 måneders kattunge.

– Kattungen ville høyst sannsynlig ikke overlevd vinteren, og vi antar at den andre kattungen enten frøs i hjel eller sultet i hjel, sier Foshaug.

For øvrig kan hun fortelle at både kattungen og kattemor er friske, fine katter, som vil få en ny sjanse hos Dyrebeskyttelsen. Etter å ha tilbrakt tirsdagen hos veterinær, kom de til Dyrebeskyttelsens hjelpesenter. Der vil kattemor bli værende i påvente av et nytt, permanent hjem. Kattungen, derimot, er skremt og trenger et fosterhjem med sosialisering før den kan omplasseres permanent. Foshaug forklarer at kattungen trenger et hjem der det fra før finnes en voksen, omsorgsfull katt som kan være «støttekontakt» for den skremte, lille kattungen.

– Vi har over 100 fosterhjem i Tromsø, og de gjør en svært viktig jobb. Med tid og tålmodighet kan de fleste kattene omplasseres, sier Foshaug.

Tilpasningsdyktig

Hun forteller at kattunger er spesielt tilpasingsdyktige og sjelden blir avlivet. Voksne katter, derimot, må av og til bøte med livet.

– Noen ganger er det nødvendig av hensyn til dyrevelferden. Dette gjelder spesielt der hvor de har gått lenge ute uten kontakt med mennesker, da trives de ikke innomhus. Slike vurderinger gjøres alltid i samråd med veterinær, sier hun.

På steder som Øverbygd, der det blir svært kaldt om vinteren, bukker ofte hjemløse katter under i løpet av vinteren. Og hjemløse katter er et problem, også for katter som har et hjem.

– Det er viktig å sørge for vaksiner mot smittsomme sykdommer. Vi har fått inn katter fra hele fylket som har vært smittet av det som kalles katte-aids. Denne sykdommen kan de gå med lenge før de blir syke, og den spres gjennom paring og slåssing. Derfor er den mest vanlig hos ukastrerte hankatter, sier Foshaug.

Så lenge det finnes hjemløse katter som formerer seg, er det derfor risiko for at også huskatter kan bli smittet av slike sykdommer. Derfor oppfordrer Foshaug folk til å være obs på katter som streifer, og sørge for at huskatter kastreres og ID-merkes.

Powered by Labrador CMS