Varsler om kritikkverdige forhold under rådmannens ledelse:
Beskyldes for å ha skapt fryktkultur i Balsfjord
BALSFJORD: Sint, usaklig, avvisende, arrogant og bruker hersketeknikker. Slik beskriver tre enhetsledere i Balsfjord kommune rådmann Rigmor Richardsen i et varsel til kommunen.
Nye Troms kjenner til at det er oppretta en varslersak på rådmann Rigmor Richardsen, som tiltrådte i stillinga i Balsfjord kommune 1.juli i fjor. Tre enhetsledere i kommunen har oppretta et varsel på vegne av sine ansatte som, ifølge enhetslederne, har fått et betraktelig dårligere arbeidsmiljø sia hun ble kommunens øverste administrative leder. I varselet kommet det fram at Richardsen fra dag én ikke har vært inkluderende overfor sine medarbeidere. Det hevdes at hun ikke hilser på medarbeidere hun møter i korridoren, og at internmøter er prega av sinne og angrep på enkeltpersoner. Ifølge enhetslederne går mye av lederstilen til rådmannen ut på å finne noen å plassere skylda på slik at hun selv kan fraskrive seg ansvaret.
«Det er skapt en fryktkultur som gjør at arbeidstakerne kvier seg for å gjøre sitt arbeid pga rådmannens væremåte», skriver en av enhetslederne i varselet.
En annen enhetsleder skriver at dette fører til en arbeidsdag hvor man konstant ser seg over skuldra og at tanken om hva de kan bli tatt på neste gang, stadig dukker opp. Ifølge denne enhetslederen må man hele tida passe på å kunne dokumentere det som er sagt, enten skriftlig eller ved hjelp av vitner som har vært til stede.
«Dette skaper en uro og en fryktkultur som er meget belastende. Er du så uheldig å avvikle ferie eller avspasering, så kan du vente deg trøbbel når du er tilbake», skriver enhetslederen.
Reagerer også på ordføreren
Flere på rådhuset skal ha reagert på at hun i samtaler beskriver kollegaer som udugelige og handlingslamma, og i begrunnelsen til varselet skriver enhetslederne at det ryktes at flere er på jobbsøking som et resultat av rådmannens væremåte.
«Rådmannens lederstil har skapt et miljø på rådhuset som gjør at vi som ledere må reagere for å redde det som er igjen av ressurser og få «skuta» på rett kjøl igjen», skriver enhetslederne.
De reagerer også på det tette bandet som har oppstått mellom ordfører Gunda Johansen og rådmannen, og mener at ordføreren via rådmannen styrer det meste som går på kommunal forvaltning. De minner om at ordføreren bør være klar over sin rolle, og ikke ta med innbyggerne til saksbehandler som får beskjed om å «rydde opp». Enhetslederne reagerer også på at Richardsen ikke stoler på beslutningene som fagpersonell tar. De hevder at hun kommer med egne beslutninger som legges fram for politikerne i tett samarbeid med ordføreren. De skriver videre at hun ikke har dialog med sine ansatte, og at hun kun drøfter saker med ordfører før de endres og legges fram til politisk behandling.
«(Vi har gått) fra å være en arbeidsplass hvor vi alle har hjulpet hverandre, til å bli en arbeidsplass hvor vi nå krangler om å få utført de lovpålagte oppgavene som ligger til våre daglige arbeidsoppgaver», skriver én av enhetslederne.
Overstyrer fagfolk
Samme enhetsleder skal ha opplevd å bli innkalt til en medarbeidersamtale av rådmannen under et kommunestyre hvor vedkommende hadde svart på spørsmål om hvem som hadde skrevet teksten i ei innstilling. Temaet for medarbeidersamtalen skulle være rolleforståelse, mandat, myndighet og lojalitet.
«Jeg var klar over at dette var nok ikke en medarbeidersamtale, det var et møte som skulle strekke meg opp med et forhåndsvarsel», skriver enhetslederen.
Vedkommende stilte i det planlagte møtet sammen andre fagpersoner i sin enhet.
«På møtet ble jeg sjikanert, hudflettet i nesten 20 minutter av rådmannen. (..) Det viste seg å være rådmannen sin måte å renske opp i. (…) Jeg blant mange av mine kolleger gruer seg til å stille i møte med henne», skriver enhetslederen.
Alle tre enhetslederne påpeker at det er deres ansvar å gi tilbakemelding dersom vedtak har alvorlige konsekvenser som det folkevalgte organet ikke har kjennskap til.
«Rådmann må derfor være klar over sin rolle i samarbeid med det politiske miljøet, slik at politiske saker får en korrekt saksbehandling i henhold til lovverk innenfor de forskjellige områder», skriver de i varselet.
Fratatt myndighet
En av enhetslederne opplever å ha blitt fratatt sin myndighet, blant annet under rekrutteringsprosesser. Rådmannen skal også ha sagt til vedkommende at hun kun forholder seg til kommunalsjefene.
«Som enhetsleder med inngående kjennskap blir det dessverre en distanse som medfører at saker og spørsmål som med enkelhet kunne vært løst ved å bare spørre enhetsleder, heller gjerne blir en større sak der også media snapper opp saken», skriver vedkommende.
En annen enhetsleder har opplevd at Richardsen avviser deres ønske om å få formaliteter på plass slik at de kan følge korrekte saksbehandlingsregler. Rådmannen skal ha sagt at de bare skal fortsette som før, men enheten skal likevel ha fremma saken til politisk behandling slik at de i dag følger lov og regler. Nye Troms kjenner til at formannskapet ble orientert om de ytre rammene rundt varselet under torsdagens møte. Ordfører Gunda Johansen bekrefter at varselet er mottatt og at formannskapet har gjort ei beslutning på hvordan det skal handteres.
– Vi søker bistand hos KS-advokatene. Det betyr at vi har sluppet saken til ekspertisen, sier Johansen.
Hun kjenner seg ikke igjen i enhetsledernes beskrivelse av en ordfører som styrer mye av kommunal forvaltning via rådmannen.
– Det er slik at ordfører og rådmann er nødt til å ha en god dialog – og en velfungerende dialog – for å fungere begge veier. Slik har det alltid vært, sier Johansen.
Rådmann Rigmor Richardsen skriver i en SMS til Nye Troms at hun er gjort kjent med at det har kommet inn et varsel på henne som rådmann.
– Foreløpig har jeg ingen ønsker om å gi noen kommentarer til det, skriver Richardsen.
