Betimelig forsvarsopprør

«Hvis Norge selv ikke er i stand til å stable på beina noe som likner et troverdig forsvar i Nord-Norge, risikerer vi ei amerikanisering av forsvaret av landsdelen også i fredstid.»

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det ulmer i forsvarspartiet Høyre. Årsaken er at statsminister Erna Solberg og hennes regjering viser liten eller ingen vilje til å følge opp Norges forpliktelse til NATO om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på Forsvaret innen 2024. For et par måneder siden anslo Forsvarsdepartementet at forsvarsutgiftenes andel av BNP vil ligge på rundt 1,5 prosent i 2020 og rundt det samme fram mot 2024. Skulle Norge nådd målet om 2 prosent i dag, ville det krevd ei økning i forsvarsbudsjettet på 16 milliarder kroner.


Så langt er det Høyres fylkeslag i Troms, Finnmark, Oslo, Østfold, Møre og Romsdal, Telemark og Trøndelag som krever klare forpliktelser om opptrapping av bevilgningene til Forsvaret. Saken skal tas opp på Høyres landsmøte på Gardermoen kommende helg. De nevnte fylkeslagene krever blant annet at det blir satt av nok penger til landmakta. Noe som må bli synliggjort når revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai. Det er ventet at flere fylkeslag vil slutte seg til kravet om mer penger til forsvaret av fedrelandet. Det kan derfor ikke utelukkes at statsminister Erna Solberg får en klar marsjordre fra flertallet av delegatene på landsmøtet. Noe hun for så vidt også har fått tidligere, uten at det har bidratt til å styrke forsvarsbudsjettet.


I august 2014 besøkte Solberg Hæren og Luftforsvaret i Indre Troms. Under besøket slo statsministeren fast at Indre Troms fortsatt kom til å være et militært tyngdepunkt, men hun kom ikke med noen lovnader om mer penger til Forsvaret. I ettertid har hun da heller ikke gjort noen store tiltak for å bidra til at Norge skal oppnå 2 prosent-målet. Det til tross for at det er Solberg i samråd med finansminister Siv Jensen som sitter med nøkkelen til at vi skal oppfylle våre forpliktelser overfor NATO. Siden 2014 har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa forverret seg betraktelig. Samtidig er det usedvanlig mange løse tråder i Forsvaret på grunn av den politikken som føres.


Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fikk ikke så mye penger til Forsvaret som hun drømte om. Resultatet ble at arbeidet med langtidsplanen ble gjort stykkevis og delt. Noe som igjen gjør at det halvannet år etter at langtidsplanen ble vedtatt, fortsatt er mange ubesvarte spørsmål. En rekke vedtak har blitt skjøvet ut i tid på grunn av mangel på penger. Det har eksempelvis ennå ikke kommet noen endelig avklaring om helikopterstøtte til Hæren. Det blir nå forsvarsminister Frank Bakke-Jensens oppgave å lose Forsvaret trygt i havn, noe som i skrivende stund ser ut til å være en uoverkommelig oppgave. Spesielt siden han ikke ser ut til å få økonomisk drahjelp fra sin egen statsminister og Fremskrittspartiets finansminister.


Høyre har i sin retorikk kalt det som nå skjer, for en «historisk satsing på Forsvaret». Det er for så vidt riktig at forsvarsbudsjettet aldri før har vært så stort som det er nå, men det blir likevel for enkelt å kalle det en historisk satsing. Ja, Luftforsvaret skal få nye kampfly og nye maritime overvåkingsfly, mens Sjøforsvaret skal få nye ubåter. Men denne satsinga på nytt materiell skjer på bekostning av Hæren. Dessuten er det verdt å merke seg at Forsvarets andel av BNP er langt lavere nå enn under den kalde krigen. Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen har tidligere påpekt at forsvarsbudsjettet utgjorde rundt 10 prosent av nasjonalbudsjettet og 4 prosent av BNP under den kalde krigen. Det ville tilsvart mellom 70 og 80 milliarder kroner i dagens pengeverdi.


Det er et stumt flertall på Stortinget for å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret. Alle de store partiene har det målet nedfelt i sine partiprogrammer. Likevel har den politiske viljen til å bruke mer på Forsvaret vært tilnærmet lik null. Den holdninga er nødt til å endre seg i takt med den stadig forverrede internasjonale situasjonen. Hvis Norge selv ikke er i stand til å stable på beina noe som likner et troverdig forsvar i Nord-Norge, risikerer vi ei amerikanisering av forsvaret av landsdelen også i fredstid. Med alt det medfører av økt spenningsnivå i nordområdene. Slik vil vi ikke ha det.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS