Birgitte, Renate og Sunniva er tre av dem

Da Renate Andreassen (40) overtok gården på Storsteinnes etter foreldrene var hun kun 17 år gammel. Nå har hun drevet i over 23 år og er som en veteran å regne.

– Jeg har bestandig hatt kvinnelige kollegaer. Vi har blitt et slags fellesskap. Det er fantastisk å kunne diskutere alt fra jurbetennelse til kalving. Du kan si det er for spesielt interesserte. Da jeg starta, var de fleste andre bøndene godt voksne. På den tida var det få unge bønder. Men nå er det mange, sier hun.

Andreassen bor på gården sammen med mann og tre barn. Hun har aldri fått noen negative reaksjoner på at hun driver gård som ung kvinne.

–Jeg kjører traktor selv og har aldri følt at noen ser ned på meg på grunn av det. Jeg tror heller de synes det er litt tøft, sier hun.

Stor landbrukskommune

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall kvinnelige bønder i Norge lå på 16 prosent i 2018. Ferske tall fra landbrukskontoret i Balsfjord viser at 31 prosent av bøndene i kommunen er kvinner. Det er nesten en fordobling av de nasjonale tallene.

Sunniva Skogan (30) driver gård i Hamnvåg sammen med mannen sin. Hun har noen teorier om hvorfor kvinneandelen er så stor nettopp her.

– Vi er en relativ stor landbrukskommune og derfor er det naturlig at det er litt større variasjon i hvem som driver. Man kan også tenke at når likestillinga har kommet så langt, så er det også mer naturlig for jenter å drive gårdsbruk, sier hun.

Birgitte Andreassen (36) driver «Solli gård» på Takvatn alene. Hun velger å se lengre tilbake i tid for å finne ei forklaring.

– Fra gammelt av så var det kjerringene som passa gården og mannen som var på havet. Kanskje har det bare blitt slik. Bondeyrket er nesten som et omsorgsyrke. Menn er også flinke til å vise omsorg, men vi gjør det kanskje på en annen måte, sier hun.

Menn ingen adgang

Facebookgruppa «Nettverk for kvinnelige bønder» har nesten 8 000 medlemmer. Den benytter mange seg av for å få råd, tips og triks til det meste som har med bondeyrket å gjøre.

– Jeg kan ikke få fullrost nettverket nok. Uansett hvilket spørsmål man måtte ha, så tar det kun ei lita stund før du får svar. Det er bestandig noen som har vært borti noe. Dersom jeg lurer på hvor jeg kan putte en slange, så tar jeg et bilde som jeg legger ut og så får jeg svar. Det gjør at man blir trygg, sier Birgitte Andreassen.

– Hadde det vært det samme om gruppa var åpen for mannlige bønder også?

– Nei. Her om dagen var det ei dame som spurte om tips en bra BH. De var ikke så store, men ganske «beveraktige», så de måtte være av litt størrelse. Så du skjønner, her kan vi være ærlige. Og det er flott, sier hun.

Renate Andreassen deler samme oppfatning.

– Gruppa har blitt veldig populær. Der blir vi hørt, møtt og får fantastisk masse tips. Det er mye motivasjon å hente der. Når du ser at andre kan, så klarer du og. Til og med alenemødre får det til.

Roser drengene

Sunniva Skogan har aldri før reflektert over at det er mange kvinnelige bønder i kommunen.

– Men de jeg kjenner og omgås med av bønder er kvinner. Også en del av de nye. Det er kjempekult at vi er så mange. Det gjør kanskje at flere kvinner vurderer bondeyrket, og at de enklere går inn i det, sier hun.

Renate Andreassen er opptatt av at når det er mange kvinnelige bønder samla på et sted, så vil det være lettere å motivere hverandre.

– Damer tenker nok litt annerledes. Det blir mer personlig, og vi knytter oss følelsesmessig mer til dyra. Men det er viktig å huske på at nesten alle har en dreng. Vi kunne ikke ha drevet i det omfanget vi gjør uten å ha noen å lene oss på. Uten hver våre ansvarsområder så hadde vi ikke klart å holde på helt alene, sier hun.

Andreassen ser det også som en stor fordel at hun har to store barn som kan hjelpe til på gården.

– At jeg kan ha ungene rundt meg når jeg jobber, er en del av det som gjør at jeg holder ut, sier hun.

– Ulike faglige perspektiv

Landbrukssjef Jørgen Bjørkli forteller at Balsfjord kommune i mars hadde 129 registrerte søknader om produksjonstilskudd. Av disse var det 35 kvinnelige søkere. I og med at fire-fem av gårdene har to aktive brukere, regner han med at det er rundt 40 kvinner i landbruket i kommunen.

– Det er fremdeles et mannsdominert yrke. Men det kan se ut som om det er ei vridning mot en jevnere fordeling. Og det er bra. Mange av de yngre bøndene som har starta de siste årene, er kvinner, sier han.

Bjørkli har hørt rykter om at det i år er mange kvinnelige søkere til landbrukslinja på Senja videregående skole på Gibostad.

– Kanskje vil andelen unge kvinnelige bønder også øke i framtida. Og det er flott. Da senker vi snittalderen i næringa og får inn begge kjønn. Kanskje har man litt ulike faglige perspektiv og tilnærming til ting. Det kan styrke hele næringa, sier han.

Landbrukssjefen er svært positiv til antall generasjonsskifter de siste åra.

– Noen kommer og blir borte i samme farta, men det er flere som satser en del. Og det gjelder for begge kjønn, sier Bjørkli.