Ble lottomillionær over lutefisken

– Vi satt ved bordet og åt lutefisk, kona og jeg, forteller Grønning.

TV-en sto på i andre enden av rommet, og de registrerte at Lotto-trekninga flimret over skjermen, men lutefisken var mer interessant enn lottotallene for førtidspensjonisten fra Sørdalen. Så ringte telefonen. Fra Hamar.

– Det var da jeg fikk hakeslepp, sier Henry Grønning.

Investerte 40 kroner

Et av hans faste ukentlige gjøremål er å kjøpe Lotto og Vikinglotto. Som regel spiller han på begge, men denne uka hadde han gått glipp av Vikinglotto, så han kjøpte to vanlige Lotto-kuponger i stedet. De kostet 40 kroner hver.

– Men aldri om jeg kunne tenkt meg at en av dem skulle komme ut med så stort utbytte, humrer Grønning.

Premien denne gangen var ekstra stor siden ingen hadde sju rette forrige uke, så selv om det var seks som delte på premien, ble det nesten 4 millioner på hver. Det må kunne sies å være bra uttelling for ei investering på 40 kroner.

Mandag sto pengene allerede på kontoen, og Grønning fikk bekreftelse fra banken sin på at pengene var kommet inn. Men selv etter bekreftelsen har han litt problemer med å tro på at han nå er en holden mann.

Venter på råd

Selv om han er blitt rik over natta, har Henry Grønning ingen planer om å begynne å sløse.

– Jeg får besøk av en finansrådgiver fra Norsk Tipping, sier han.

Han skal være behjelpelig med å gi råd om hvordan pengene kan investeres slik at Grønning og familien skal kunne nyte godt av dem lenge.

Det blir likevel mye mer å rutte med, både til jul i år og i tida som kommer.

– Vi har ikke lagt noen planer ennå, men én av de tingene jeg og kona har hatt lyst til å gjøre, men ikke har sett oss råd til, er å reise en tur til Minnesota i USA, der det årlig holdes treff for norsk-amerikanere, forteller han.

Kona har massevis av slektninger i Canada og USA, og akkurat denne turen har lenge stått på ønskelista.

Flere reiser

Reise litt mer er nok noe av det Henry og kona vil gjøre mer av etter hvert. I alle fall når kona også blir pensjonist. Men inntil videre kommer de ikke til å forhaste seg.

– Vi har jo levd ei stund og har det meste av det vi trenger, sier Henry.

Men med tre unger og to barnebarn blir det sikkert noe å bruke pengene til. Selv om de ikke blir delt ut til jul.

– Bare rentene utgjør jo et stort beløp årlig, så det blir vel litt mer å rutte med til daglig også.

Helt sikkert er det at det blir flere turer sørover for å besøke datter og barnebarn som har bosatt seg der. Og slekta på Røros og på Biri.

– Faren min kom til Bardu etter krigen. Han var snekker og hjalp til med å bygge opp Setermoen leir, forteller Grønning.

I Bardu møtte snekkeren fra Røros ei jente fra Dyrøy, og ble fastboende.

– Det er kona mi som er fra Sørdalen, og det er på heimplassen hennes vi har bygd hus, smiler Henry.

Selv er han vokst opp i området sør for Setermoen, og regner seg uansett som ekte bardudøl.