INKLUDERT: Stedet hvor Øverbygd kirke ligger var i utgangspunktet ikke inkludert i delen av Målselvdalen som skulle registreres som kulturhistorisk landskap med nasjonal interesse. Nå har Riksantikvaren tatt kirka med. Foto: Terje Tverås
INKLUDERT: Stedet hvor Øverbygd kirke ligger var i utgangspunktet ikke inkludert i delen av Målselvdalen som skulle registreres som kulturhistorisk landskap med nasjonal interesse. Nå har Riksantikvaren tatt kirka med. Foto: Terje Tverås

Blir en del av Kulturhistorisk landskap

MÅLSELV: Målselvdalen og Leinavann er to av 15 landskapene i Troms Riksantikvaren mener har ei kulturhistorie som bør ivaretas ekstra. Saken har allerede vært omstridt i begge kommunene.

Publisert Sist oppdatert

Kulturhistoriske landskap med nasjonal interesse (KULA) er et register Riksantikvaren har etablert, og det for å bidra til ivaretakelsen av landskap som er viktige for nasjonen. Med å innlemme blant annet Målselvdalen i dette registeret, sier kulturminneforvaltninga klart ifra om hvilke landskap som har nasjonale kulturhistoriske interesser og ønsker på den måten å bidra til ei mer forutsigbar arealplanlegging av dem. Området Målselvdalen slik det nå er avgrensa finner vi både i Målselv og i Nedre Bardu. Da KULA for første gang var på høring i disse kommunene, trengte begge lang tid på å gi høringsinnspill. Spesielt Målselv ønska å bli langt bedre kjent med hva innlemmelsen ville bety for deres videre arealplanlegging, før de avga sitt høringssvar. Deriblant deltok Riksantikvaren i plan- og næringsmøter for å gi informasjonen og svare på spørsmål. Målselv ba om at landskapet som skulle inn registeret måtte avgrenses på en annen måte enn først planlagt. Dette har de nå fått gehør for.

Øverbygd kirke inkludert

Målselv sa i sin høringsuttalelse, som ble grundig behandla i både plan- og næringsutvalget og kommunestyret, at de var positivt innstilt til å få Målselvdalen inn i KULA-registeret. Men de ønska at grensene skulle justeres slik at området fulgte østsida av E6 fra Olsborg til Bardu grense.

«Riksantikvaren legger Målselv kommunes innspill til ny avgrensing av området til grunn i endelig område avgrensning. Med den nye avgrensingen går områder med nyere næringsbebyggelse og infrastruktur ut, herunder Bardufoss flyplass», heter det i sluttrapporten som er sendt sammen med et informasjonsbrev fra Riksantikvaren.

Disse områdene er med:

Nordre Arnøya

Reisadalen

Spildra, Skorpa og Nøklan

Skardalen og Manndalen

Storfjord

Tromsdalstind-Tromsdalen-Breivikeidet

Målselvdalen

Leinavann

Yttersida av Senja

Gratangen

Markebygdene i i Skånland

Bjarkøy

Dale, Alvesta, Grøtavær og Skarstein

Kveøya og Borknes-Vik

Med det samme brevet meddelte etaten hvilke 15 landskaper i Troms som nå ligger i KULA-registeret. Videre i rapporten poengteres det at arealet til Målselvdalen er redusert fra 351 kvadratkilometer til 322 kvadratkilometer. Arealreduksjonen gjelder også for areal i Bardu. Mens noe er tatt inn, er noe tatt ut.

«Området er utvidet litt slik at Øverbygd kirke som er et sentralt sted i bygda inngår», står det i rapporten.

Bardu ikke hørt

Bardu kommune ønska ikke at Målselvdalens del i denne kommunen skulle inngå i registeret. De begrunna standpunktet sitt med at de etter opprettelsen av nasjonalparken i kommunen ønska en vernepause. De frykta at store deler at arealet i Nedre Bardu ville bli båndlagt. Den samme argumentasjonen hadde de knytta til innlemminga av Leinavann i KULA-registeret. Her påpekte kommunen også at kulturminnene ved Leinavann allerede er freda. På begge feltene ble kommunens bemerkninger ikke tatt til følge.

«Riksantikvaren presiserer at å utarbeide en forvaltningsplan ikke er et krav, men at dette kan kjøre arbeidet med å sikre landskapets interesser på sikt, enklere. Sametinget/Sámediggi kan bidra i et samarbeid om forvaltningsplanen. Som Bardu kommune påpeker, er kulturminnene ved Leinavann automatisk fredet og skal forvaltes som det. Det er den spesielt intakte og opplevelsesrike landskapssammenhengen som disse kulturminnene inngår i som vi ønsker å ivareta gjennom KULA-status og den anbefalte forvaltningen», skriver Riksantikvaren.

Som også bemerket at denne statusen ikke innebærer vern eller båndlegging av arealer.

Ordfører Toralf Heimdal var ikke klar over at Riksantikvaren hadde konkludert i denne saken.

– Men det er sånn at det stadig vekk skal gis høringsuttalelser, og så blir man overkjørt. Det er ikke noe vi syns er supert. Samtidig, i denne saken hadde vi forventa det, sier han.

Tror registeret har bakdeler

Det følger ingen økonomiske fordeler av å få områder innlemma i KULA for kommunene. Allikevel blir de oppfordra til å ha egne planer for de nå kulturhistoriske landskapene.

– Det kommer ikke til å bli prioritert å lage planer for det. Selv om Riksantikvaren sier at det ikke følger noen krav forbundet med dette registeret, tror jeg det vil bli brukt mot oss når vi forsøker å etablere skuterløyper. Det vi i alle fall telle som et argument mot. Jeg må innrømme at jeg akkurat nå ikke ser hva registeret gir av praktisk betydning nå, men av erfaring tror jeg det vil dukke opp igjen når verneinteresser settes opp mot andre interesser, sier han.

Powered by Labrador CMS