Blir fullt operativ først om 12 år

I regjeringas forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som opposisjonen i forrige måned sendte i retur til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, prioriteres ytterlig styrking og materielltilførsel til den eksisterende hærstrukturen. Det inkluderer omvæpning av 2. bataljon i Skjold leir til en mekanisert bataljon. Når det arbeidet er gjort i 2026, skal arbeidet med å etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord starte. Det framgår av Forsvarsdepartementets svar på en rekke spørsmål fra Utenriks- og forsvarskomiteen.

«Det planlegges med at Brigade Nord består av tre mekaniserte manøverbataljoner med høy oppsetningsgrad fra 2026 og at oppbyggingen av den fjerde mekaniserte manøverbataljonen med tilhørende taktiske og logistiske støtteavdelinger starter i 2026 og er fullt operativ med høy oppsetningsgrad fra 2032», skriver departementet i et av sine svar.

Sirupfaktor

Bardu-ordfører Toralf Heimdal sier til Nye Troms at han har forståelse for at prosessen med å etablere en ny kampbataljon tar tid fordi det må bygges infrastruktur, ansettes personell og anskaffes materiell. Likevel synes han sirupfaktoren i etableringa av den fjerde manøverbataljonen i Hærens eneste brigade er i overkant høy.

– Det er mulig å etablere bataljonen i løpet av to år. Deretter bør det ikke gå mer enn fire år før den er fullt oppsatt. Da er vi i 2026, ikke i 2032, sier ordføreren.

Han viser til at Forsvarsbygg tidligere har vist at det kan gå fort å få på plass eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det skjedde blant annet med leiren til det nederlandske marinekorpset i Øverbygd.

– Dessuten blir ikke militært materiell billigere å kjøpe jo lengre man venter. Prisstigninga er større i forsvarssektoren enn i de andre sektorene.

NATO-krav

Heimdal er også opptatt av at Norge overfor NATO har forpliktet seg til å ha en brigade med fire fullt oppsatte manøverbataljoner innen 2024. En utsettelse på to år tror ordføreren NATO er villig til å akseptere, fordi det ikke bare er å bestille en bataljon. En utsettelse på åtte år kan nok derimot bli vanskeligere for alliansen å svelge.

– Med langtidsplanen signaliserer regjeringa at den har senket ambisjonsnivået ved å utsette tettinga av det største hullet i Norges forsvar i åtte år. Nå har jeg enda større forståelse for at forsvarsministeren fikk langtidsplanen i retur, sier han.

Dessuten frykter Heimdal at det vil ta lengre tid enn 12 år å etablere manøverbataljonen, fordi det lett blir forsinkelser i slike prosesser.

750 millioner til nybygg

Det er ennå ikke besluttet hvor den nye manøverbataljonen skal etableres. Det Forsvarsdepartementet har sagt er at den er planlagt etablert i en egnet eksisterende leir i Indre Troms. Etableringa vil uansett kreve bygging av garasjer, verksteder, flerbrukshaller, kontorer, kaserner og kvarter.

«Planrammen for etablering av infrastruktur til den nye bataljonen er på om lag 500 millioner kroner», skriver departementet i et av sine svar til Utenriks- og forsvarskomiteen.

Det er også planlagt bygging av EBA for understøttelse av nye stridsvogner til Hæren på om lag 250 millioner kroner.

Toralf Heimdal mener Forsvarsdepartementet har tatt altfor svakt i når de estimerer at det vil koste 500 millioner kroner å bygge EBA til den nye manøverbataljonen.

– Det er altfor lite. Til sammenlikning skal vi nå bygge en skole på Setermoen til 400 millioner kroner. Uavhengig av hvor bataljonen skal lokaliseres, så er det ingen leire som har den bygningsmassen som trengs. Det må bygges nytt. I tillegg må felleskapasiteter, som for eksempel messe, utvides.

Base for alliert trening

Bardufoss flystasjon er nevnt i noen av svarene fra departementet. I sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret legger regjeringa opp til å utvikle flystasjonene på Ørland, Evenes og Rygge til godt beskyttede baser for å understøtte luftoperasjoner i fred, krise og krig.

«I tillegg vil Bardufoss flystasjon videreføres som en forberedt base for å understøtte trening og øving av allierte flystyrker i fredstid, samt mottak og integrasjon av alliert forsterkning i krise og krig».

Relevant operativ infrastruktur som i dag ikke er i bruk på de fire nevnte flystasjonene skal videreføres for alliert trening og øvingsformål, slik at Bardufoss, Ørland, Evenes og Rygge rutinemessig vil kunne understøtte allierte kampflyøvelser.

Ellers kan det nevnes at Forsvarsdepartementet anslår at det vil koste om lag 700 millioner kroner i året å drifte Luftforsvarets 14 NH90-helikoptre. Og at det vil være minst tre F-35 kampfly permanent stasjonert på Evenes i forbindelse med at to kampfly skal stå i 15 minutters beredskap for NATO.

«Det er også lagt til grunn at inntil 10 prosent av den daglige flytimeproduksjonen for F-35 vil ha utgangspunkt fra andre baser enn Ørland. I skarpe operasjoner vil det være de operative behovene som legger premissene for bruken av F-35», skriver departementet.