Bøy formannskapet på fjøslunsj

Det ble en litt annerledes lunsj for formannskapet i Målselv på onsdag. Omtrent midt på dagen satte politikerne seg i bilene og samkjørte til melkekubonden Ann Kristin Lilleeggen Mortensen på Fagerfjell. Mortensen ønska formannskapet velkommen til gards ikledd en «bondestakk» pynta med ei kuskinnsveske. Etter å ha fått på seg skoposer, ble politikerne geleida opp til fjøsloftet hvor det var dekka et langbord med fristende brødskiver, kanapeer og «songraut» fra Østerdalen. Mye av råvarene var lokale, og de så ut til å falle i smak hos samtlige politikere. Formannskapet var imidlertid ikke invitert til gårds kun for å spise. Invitasjonen var sendt fra Midt-Troms Bondelag og Målselv Bondelag, som ønska å orientere om statusen for jordbruket i Troms og hvordan politikerne kan påvirke Troms-bøndenes framtid. Bondelaget sentralt har oppfordra alle lokale bondelag om å ha et møte med sine politikere i forkant av årets jordbruksforhandlinger.

– Vi ville at de skulle komme til gården i stedet for at vi kommer til kommunehuset. Vi er jo veldig avhengig politisk av hva som skjer. Det er noen av rammene våre som er politisk styrt, og det skifter hele tida, sier Mortensen til Nye Troms underveis i lunsjen.

Store forskjeller

Med seg til å arrangere lunsjen hadde hun bondenabo Yvonne Barnung Østgaard og leder i Midt-Troms Bondelag, Martin Ness. Mortensen starta lunsjen med å fortelle kort om seg og sitt bruk. Hun og ektemannen Wiggo Mortensen kjøpte gården i 1996. I 2002 opplevde de en fjøsbrann hvor de mista hele fjøset og store deler av besetninga.

– Vi bestemte oss dagen etter for å bygge opp igjen, fortalte Mortensen.

Under oppbygginga leide de en fjøs lengre bort, og i 2006 kunne de flytte kyrne inn i den splitter nye fjøsen på gården. Åtte år senere skulle en ny tragedie inntreffe, da ektemannen Wiggo omkom da han kjørte møkk. Nå driver Ann Kristin Lilleeggen Mortensen gården alene på femte året. I 2017 bygde hun et ysterom, så nå yster hun brunost, hvitost og kjerner smør på gården i tillegg til å produsere 216 000 liter melk i året. Å drive gård i Norge er ikke lett, og det er enda vanskeligere i Troms, skal man tro Troms-bøndene.

– Det er skeivt fordelt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Det er faktisk dyrere å bygge fjøs i Troms. Ved ei sammenslåing av fylkene bør rammevilkårene for melk, arealtilskudd og så videre være like, sa Ness.

Store ringvirkninger

Han viste til at dersom Mortensen hadde hatt bruket sitt i Tana i Finnmark, ville hun sittet igjen med opptil en halv million kroner mer på bunnlinja.

– Det er ikke noe som tilsier at Tana-bonden har dårligere klima enn Fagerfjell. De har det kanskje til og med bedre, sa Ness.

Han fortalte videre at dette er noe de jobber med gjennom jordbruksforhandlingene, men at det er regjeringas ansvar at det blir likhet for bøndene som snart samles under ett fylke. Ordfører Nils Foshaug (Ap) stilte spørsmål ved hva det er som gjør det vanskelig for bondelaget å flagge det med hele Norge bak seg. Mette Anfeltmo (Sp) er leder i Målselv Bondelag, men var tilstede under lunsjen som politiker. Hun hadde dog svaret på spørsmålet. Finnmarkbøndene har noen fordeler bøndene i Troms ikke har, som blant annet at de får ei krone mer per liter melk.

– Jeg tror det er splittelse mot det i Finnmark fordi de er redd for å miste. Det er ikke friske midler det er snakk om, men omfordeling av en pott, sa Anfeltmo.

Ness understrekte at de ikke ønsker å hente noe fra Finnmark, men å bygge opp Troms-landbruket. Politikerne fikk også servert noen tall fra landbruket i Troms. 456 årsverk er sysselsatt i landbruksamvirkene og landbruksamvirkene har ei verdiskaping på 466,85 milliarder kroner i fylket.

– Det betyr noe det vi holder på med, og det skal vi være stolte over, sa Anfeltmo.

– Men det er ikke gitt at vi vil drive under alle forhold, skjøt Mortensen inn.

Forbrukermakt

Ei anna utfordring er at det som produseres lokalt ikke nødvendigvis selges lokalt. Edgar Andersen (H) påpekte at det ofte er vanskelig å få tak i lokale produkter på den lokale butikken fordi butikkjedene har et visst varesortiment.

– Det handler om forbrukermakt. Dere må etterlyse produktene i den lokale butikken, sa Martinsen.

Yvonne Barnung Østgaard minna om fjorårets suksess, da de lokale butikkene tok inn målselvnepa etter press fra produsentene og forbrukerne. Ness fortalte videre at sau og lam som produseres i nord, lagres på et lager hos Nortura sentralt. Det er derfor ikke garantert at kjøttet de sender nordover til butikkene, er produsert i nord. Ness sitter i styret i Nortura, og fortalte politikerne at han nå har fått gjennomslag for å være sponsor av ulike arrangementer som Rossfjordrock og Villmarksmessa i Bardu.

– Det er slik vi må jobbe i framtida for å klare å ta litt av makta tilbake, slo han fast.

Frista med lokale råvarer fra Bardu