Bygg jernbane no

Jernbanedirektoratets utredning om bygging av Nordnorgebanen med en prislapp på drøyt 100 milliarder kroner har fått hard politisk medfart i nord og taushet i sør. Ja, det er god grunn til å se nærmere på en del trasévalg, men kostnadsbildet er det neppe så mye å gjøre med. At bygging av jernbane i det nordnorske fjord- og fjellandskapet er vesentlig dyrere enn jernbanebygging i Finland og Sverige burde ikke overaske noen.

Det positive er at utredninga slår fast følgende hyggelige faktum: Med drøyt ti milliarder kroner i årlig bevilgning i ti år så vil vi få en jernbane fra Fauske til Tromsø med sidearm til Harstad som vil være lønnsom å drifte, gi færre dødsulykker i trafikken, gi en betydelig klimagevinst og styrke ei allerede positiv næringsutvikling i nord. Det er først når en skal betrakte denne investeringa finansiert som et lån med renter og avdrag at prosjektet blir ulønnsomt.

I det videre arbeid bør en prioritere å få politisk gjennomslag for en forlengelse av Ofotbanen fra Narvik til Tromsø med en prislapp på 53 milliarder kroner. Trafikkmessig bør sidearm til Harstad med stoppested Harstad/Narvik lufthavn Evenes vurderes samtidig. Dette vil i praksis være ei videreføring av Ofotbanen som i dag er den mest lønnsomme togstrekninga i Norge med gods, persontrafikk, malm og laks. Ifølge Bane Nor så kommer i dag 90 prosent av dagligvareforsyninga til Nord-Norge med tog til Narvik.

I Nord-Norge har det ikke vært investert i nye jernbanelinjer siden Nordlandsbanen var framme i Bodø i 1962. Nord-Norge har derfor mange tiår med oppsparte investeringsmidler til jernbane, i hvert fall på den nasjonale politiske investeringskontoen. En politisk konto hvor ulike regjeringskonstellasjoner og stortingsflertall i røde, grønne og blå farger har veket unna for å prioritere jernbanebygging i Nord-Norge.

I 1993 var det en reell diskusjon i Stortinget om videreføring av Nord-Norgebanen. Hadde stortingsflertallet i 1993 støttet KrF, SP og SV sitt forslag om å gå videre med utbyggingsplanene for Nord-Norgebanen, så kunne en slik bane nå ha vært i full drift med en utbyggingskostnad på 35-40 milliarder kroner i nåverdi.

For KrF i Troms og Finnmark er det viktig å jobbe for miljøvennlige transportløsninger som kan sikre konkurransekraft for nordnorsk samfunns- og næringsliv i ei tid hvor det av klimahensyn blir stadig dyrere å benytte fossilt drivstoff. Dette gjelder ikke bare jernbanetraseer i Nordland og Troms. Den finske planlegginga av jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes har vår fulle støtte og vil ha et stort potensiale dersom, eller når, Nordøstpassasjen blir seilbar for godstrafikk.

For oss jernbaneentusiaster i nord og i KrF er det all grunn til å gi sittende regjering ros for å ha fått fram et nytt beslutningsgrunnlag for det videre arbeid med Nord-Norgebanen. I fortsettelsen vil det nye fylkestinget i Troms og Finnmark ha en avgjørende pådriverrolle for å få Stortinget til å gå videre med planene om jernbanebygging i nord. Denne rollen vil KrF fylle med et stort engasjement for snarlig oppstart av jernbane fra Narvik til Tromsø med sidearm til Harstad.