Ap stilte spørsmål om kommunens kostnader ved Øvergård Montessoriskole:

INTERPELLASJON: I onsdagens kommunestyremøte skal Målselv Ap ha en interpellasjon om Øvergård montessoriskole. Foto: Lloyd Rehnlund
INTERPELLASJON: I onsdagens kommunestyremøte skal Målselv Ap ha en interpellasjon om Øvergård montessoriskole. Foto: Lloyd Rehnlund

Da inviterte skolen til møte

MÅLSELV: I vår ba Målselv Arbeiderparti om innsyn i kommunens utgifter for spesialundervisnig ved Øvergård Montessoriskole. Torsdag ble samtlige partier i Målselv invitert til skolen for et infomøte.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med denne månedens budsjettkonferanse ba Målselv Ap om innsyn i hvilke utgifter Målselv kommune har ved å gi tilskudd til Øvergård Montessoriskole. Kommunen betaler for spesialundervisninga på skolen, og Ap ønska å vite hvor mange timer kommunen betaler for pedagog og assistent, samt kostnadene. I innrapporteringer til Utdanningsdirektoratet (Udir) rapporterer skolen om rundt 40 prosent ansatte med godkjent utdanning, og det var dette som fikk Målselv Ap til å stille spørsmål. Ikke minst hvorvidt det er et brudd på loven dersom skolen lar ufaglærte utføre spesialundervisninga. Ifølge kommunalsjef Erik Myre har kommunen brukt nesten 1,7 millioner kroner i spesialundervisning på Øvergård montessoriskole i skoleåret 2019/2020. Nå har partiet utformet en interpellasjon til onsdagens kommunestyremøte. I den forbindelse inviterte rektor Rickard Svensson samtlige partier til et infomøte forrige torsdag for å gi informasjon om skolens drift og å svare på spørsmål.

– Med tanke på at det var stilt spørsmål om dette, så tenkte vi at vi har vært ganske dårlige på å gi infomasjon om skolen vår. Akkurat informasjon om PPT-timer og tildelinger er noe som er unntatt offentlighet, så her kan vi ikke gå i detalj uten å bryte loven. I stedet for at det er noe som skal gå gjennom bare én politiker eller ett parti, så ønsker jeg at alle partier skal få info. Vi vil forklare det vi kan i forkant så det ikke blir feil når det diskuteres i kommunestyret, sier Svensson.

Ikke enig

Han er ikke enig i det som påstås i Målselv Ap sin interpellasjon. Blant annet reagerer han på at partiet skriver at en skole ikke skal få godkjenning dersom det fører til konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Han minner om at både lærere og foreldre kjempa for å få en montessoriskole i Øverbygd da den kommunale skolen ble nedlagt, og at kommunen da ikke hadde noen innvendinger. Han føler også at montessoriskolen og Bjørkeng skole har et godt samarbeid, og at de ikke er konkurrenter. For noen fungerer det offentlige skolesystemet bedre, mens for andre er montessoripedagogikken en bedre tilnærming.

– Om det skulle være slik at den kommunale skolen skulle legges ned, da skulle jeg stått på første trappetrinn og kjempa for at den finnes her. Vi har et godt samarbeid, sier Svensson.

Under møtet ble det også stilt spørsmål om skolens markedsføring som kan påvirke foreldrenes skolevalg. I ei brosjyre for Målselv kommune har skolen en rubrikk hvor de «reklamerer» for seg, men ifølge Svensson er dette fordi de ble forespurt av firmaet som lage brosjyren på oppdrag fra kommunen.

– Vi har ingen annen markedsføring, sier rektoren.

– Misvisende statistikk

Når det kommer til at skolen har rapportert inn under 50 prosent av undervisningspersonell med godkjent utdanning, hadde rektoren flere forklaringer på dette til politikerne. Som for mange andre skoler, er det ikke alltid man får søkere til stillingene man lyser ut. Derfor ansettes det folk i midlertidige stillinger for å dekke opp behovet. Dette er helt i tråd med Friskoleloven. Hovedforklaringa er imidlertid innrapporteringssystemet, ifølge Svensson. Dersom en lærer underviser elever både på småtrinnet og på ungdomstrinnet, skal vedkommende kun oppføres på ungdomstrinnet i innrapporteringssystemet. Derfor ser det i montessoriskolens tilfelle ut som 8.- 10. trinn har mange utdannede lærere, mens 1.-7. trinn har få. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, skal de registreres som ufaglærte lærere.

– Våre assistenter er med i planlegginga sammen med læreren. De er også med når vi kjører opplæring – som hos andre skoler. Da kan jeg ikke gjøre annet enn å sette dem som ufaglærte lærere som ikke fyller kompetansekrav for opplæring. Da blir statistikken misvisende, forklarer rektoren. I 2018 viste statistikk fra Udir at montessoriskolene får en stor andel elever med behov for spesialundervisning. Sjøl om Svensson ikke sikkert vet hvorfor, har han en anelse.

– Skulle jeg sjøl kjenne at jeg har et barn i en skole og at det ikke funker, at jeg ikke får den hjelpen jeg trenger, da er det klart at jeg søker et alternativ. Det er ikke alle som synes vår måte å jobbe på er det beste, og ikke alle synes det offentlige er det beste. Da har vi mulighet til å velge. Jeg synes det er flott at vi i ei lita bygd har mulighet til denne valgfriheta. Det er noe som beriker bygda, sier rektoren.

– Melker ikke kommunen

Svensson forklarer at montessoriskolen har stor lærertetthet, og at de som har spesialundervisning på skolen har den kompetansen de skal ha. Samtidig foregår ikke spesialundervisninga på et eget klasserom.

– For det første er det viktig å ha det integrert i klasserommet for å ikke bli stigmatisert, og ofte er man tryggere med sine venner. Om man har tre lærere i ett klasserom er alle med på planlegginga, sier Svensson.

Han har sjøl ringt rundt til andre montessoriskoler for å høre hvor mye de bruker på spesialundervisning i løpet av et skoleår og fikk bekrefta at de ligger en god del lavere i pris når det gjelder refusjon for timene som de fakturerer til kommunen.

– Vi vil ikke ha på oss at vi sitter her og melker kommunen for penger. Økonomien er helt åpen og kan følges i Brønnøysundregisteret, sier han.

Håper på redelig debatt

Han påpeker videre at med skolen sine 15 ansatte er de viktige for kommunen både med tanke på skatteinntekt og sysselsetting. Det kom representanter fra Målselv Ap, Rødt Målselv, Målselv Sp, Målselv Høyre og Målselv SV på torsdagens møte, og rektoren følte at de alle var interessert i å vite mer om hvordan skolen drives. Sjøl synes han at skolen fikk fram sine viktigste punkter for at politikerne skal ha en mest mulig god debatt under kommunestyremøtet.

– Jeg er spent på om det blir en redelig debatt eller om det blir skitkasting. Rent teknisk er vi en skole som går etter reglene, og det er Udir som er vår myndighet, sier rektoren.

Han tror det er «bygdedyret» som er årsaken til at spørsmålet nå er tatt opp igjen, og viser til at i løpet av skolens snart 20 år har kjent at noen ikke ønsker dens eksistens.

– Men så lenge vi vet at vi gjør en god og lovlig jobb, er vi stolt over å kunne utgjøre en viktig forskjell for den enkelte eleven i bygda, sier Svensson.

Powered by Labrador CMS