Da Øistein la ut disse bildene fra Setermoen gikk det ikke lange tiden før meteorologene ble interessert
BARDU: Vinteren i år er et like stort ytterpunkt som vinteren i fjor. Forskjellen er et par meter med snø. Her er beviset.
Da pensjonert meteorologikonsulent Øistein Østgård på Setermoen dokumenterte forskjellen mandag formiddag tok det ikke lang tid før bildene hans lå på yr.no og havnet i værmeldingen på NRK.
Forskjellen fra snøåret i fjor til omtrent barmark i år dokumenterte han med bilder tatt på nøyaktig samme dato – 1. mars.
Forsvant ikke helt
– Bildet i fjor tok jeg fordi jeg var spent på om hele naboens lekestativ ville forsvinne, forteller Østgård.
Det forsvant ikke helt – selv om det slett ikke var slutt på snøbygene på denne tiden i fjor. Langt derifra. Det kom mye mer, men toppen av lekestativet forsvant ikke helt.
– Det kommer nok ikke til å forsvinne i år heller, slår Østgård fast.
To ytterpunkt på to år
Derom hersker det neppe tvil. Selv om det snør bra nå etter en heftig mildværsperiode er det ingenting som tyder på at vi kommer i nærheten av snøvinteren vi hadde i fjor.
– Nei, det gjør vi nok ikke. Vinteren i år er et ytterpunkt når det gjelder lite snø. Det er heller ikke helt uvanlig. Vi er vant til at vi får vintre med mye og lite snø. Det som er litt uvanlig er at skiftet fra i fjor er så voldsomt– fra ett ytterpunkt da til et annet nå. Men begge vintrene er unormale. Det er jo ikke normalt med så mye snø som vi hadde i fjor. 2000 og 1997 var sammenlignbare snøvintre. Men da med store lokale forskjeller mellom Bardu og Målselv, sier Østgård og forteller at værretningen – vinden og fjellene – ofte sørger for at det tidvis er stor forskjell på nedbøren mellom de to innlandskommunene
Han er godt over gjennomsnittet opptatt av været. Men så har han også jobbet som meteorologikonsulent på Bardufoss flystasjon i en årrekke. Til han ble pensjonist som 67-åring. Og litt etterpå det igjen, som tilkallingsvikar. Men nå har han passert 70 år, og da er reglene slik at han rett og slett ikke får lov til å jobbe mere i staten. Selv om han gjerne skulle ønske det.
Kjemperespons
Det er ikke første gang han har bilder som er publisert på ulike værtjenester.
– Jeg er med i en Facebook-gruppe som heter «Værbitt». Der legger jeg ut noen av værbildene mine. Det er derifra meteorologene snapper de opp. Bildene jeg la ut mandag fikk sånn respons at jeg ventet vel egentlig bare på at de skulle dukke opp et eller annet sted, så jeg satt egentlig og fulgte med på værmeldingene, forteller Østgård.
Nå bommet de imidlertid litt på stedsbeskrivelsen og omtalte bildene fra Setermoen som bilder fra Bardufoss. Men i den store sammenhengen lar Østgård det gå – for det er jo slik at Bardufoss har værstasjon og ofte omtales i det nasjonale «værbildet».
En annen gang bildene hans ble snappet opp av værvarslinga var et år da vi hadde en meter snø i nord om våren samtidig som man slo plenene for andre og tredje gang sørpå.
– Da la man jo ut et bilde i frustrasjon, sier Østgård muntert.
Endringer i været
Det er ikke bare som meteorologikonsulent han har vært opptatt av vær og vind. Før han havnet i jobben ved værtjenesten på Bardufoss var han flyger – der han naturlig også måtte ha ekstra værfokus.
– Jeg har vel alltid vært opptatt av vær og vind og også temperaturer, og tidligere pleide det også å være veldig spennende å se hvor mye av snøen som forsvant i fjellene om sommeren. Nå ser vi at gamle kulderekorder ikke slås mere, og at snøen i fjellene stort sett forsvinner hvert eneste sommerhalvår. Så det er nok slik at klimaet det endres, konkluderer den pensjonerte meteorologikonsulenten i Bardu.
