Dårlig rypeår i nord

Andre helg i september starter den årlige rypejakta over hele landet. I Troms kan hver jeger skyte to liryper og to fjellryper samme dag, og i tillegg kan hver enkelt jeger ta ut en skogsfugl per dag. Skal vi tro oversikt over rypetellinger gjort av Statskog, kan jegerne her slite med å finne sitt bytte.

– I nord er det noe bedre jo lengre nord man kommer, og jo lenger ut mot kysten man drar. Her har noen områder en god bestand av stamfugl og middels kyllingproduksjon. Når vi kommer lenger innover, som ved Altevann og i Dividalen, er antallet stamfugl og kyllinger betydelig færre, sier jaktkonsulent Kristian Eiken Olsen i Statskog.

Forsiktig jakt

Liten tilgang på smågnagere er trolig årsaken til at fugleegg og kyllinger har vært ekstra utsatt for rev, mår og andre predatorer.

– Vi mener at det ikke er riktig å stenge for jakt. De lokale forskjellene er svært varierende. Stenger vi enkelte områder, blir det fort et høyere jakttrykk enn ønskelig i nærmeste åpne jaktområde. Derfor mener vi at forsiktig jakt over alt er det mest fornuftige, sier Olsen.

Men heller ikke i sør blir det noe jubelår for rypejegerne. Årets oppgang er en økning fra et svært dårlig fjorår. I de fleste skogsområder er kvota satt til to skogsfugler per jeger per dag.

– I de fleste fjellområdene blir det ei rype per jeger per dag, det laveste jakttrykket vi tillater, sier han.

21 prosent nedgang

På slutten av 1990-årene skjøt rypejegerne rundt en halv million ryper i løpet av jakta. Siden har det gått nedover år for år, med noen unntak. 175 000 skutte ryper i fjor var en nedgang på 21 prosent fra året før.

– Det er mange faktorer som påvirker tettheten av rype. Jakt er kun én av dem. I år med god kyllingproduksjon har jakta liten betydning, viser nyere forskning. Men i de årene kyllingproduksjonen krasjer, må vi begrense jakttrykket, avslutter Kristian Eiken Olsen.