– De bommer på hva det handler om

Onsdag forrige uke fremma stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) et forslag i Stortinget om at regjeringa trekker sitt forslag om fritt skolevalg. Dette fordi de mener regjeringas krav om karakterbasert opptak til videregående opplæring er en trussel mot distriktskolene, og at det vil føre til økt segregering. I dag er det slik at fylkene sjøl skal få velge inntaksmodell. Forslaget til regjeringa er å innføre fritt skolevalg, noe Ap oppfatter som en direkte trussel mot en desentralisert skolestruktur. Dette er ikke fylkesrepresentant for Troms og Finnmark Høyre, Benjamin Furuly, enig i.

– Først og fremst mener jeg at Ap bommer på hva fritt skolevalg handler om. Det handler om at eleven sjøl skal bestemme hva de søker til. Vi mener det er en rettighet, sier politikeren fra Bardu.

– Funker i Finnmark

Han mener at en ungdom fra Bardufoss må få søke seg til Tromsø om det er ønska, og at en fra Finnmark må få søke seg til Bardufoss.

– Det kan være mange ulike grunner til at elever ønsker å søke andre skoler enn den nærmeste. Kanskje har de familie en annen plass i fylket, kanskje opplever de å bli mobbet og vil komme til nytt miljø og ny skole, eller kanskje de mener at en spesiell skole passer bedre for seg, sier Furuly.

Poenget med fritt skolevalg er ifølge Furuly at elevene sjøl skal avgjøre hvor de skal gå på skole, og ikke fylkespolitikerne. Henriksen har påpekt at det er forskjell på Oslo og Troms, hvor virkeligheta i distriktsfylkene er annerledes. Furuly er enig, men påpeker at det i Finnmark har vært fritt skolevalg i over ti år.

– Der har de vært fornøyd med resultatene. Der var det Ap som innførte fritt skolevalg, påpeker han.

Ikke presses hjemmefra

Furuly tror fritt skolevalg også kan bidra til at skolene blir nødt til å tilpasse tilbudene og på den måten føre til en økt kvalitet i skolen. Dersom noen skoler får stort søkepress, vil inntaket som nå være karakterbasert. Skulle det være så stor pågang at elevene i området presses til å flytte hjemmefra, mener Furuly man må finne løsninger for å unngå dette. Han tror imidlertid ikke det er noen fare for store folkestrømminger til enkelte skoler.

– For de fleste er det helt fint å være på nærskolen, men for noen er det fint å flytte. For den enkelte elev som synes det er viktig å velge en annen skole enn den nærmeste, vil det være viktig, sier Furuly.

Han viser til at for de elevene det gjelder så kan dette være med på å øke motivasjonen til å fortsette skolegangen.

– Jeg mener at vi som politikere ikke skal få si nei til det. Det skal elevene sjøl få bestemme, sier Furuly.

Forslaget til fritt skolevalg har vært ute på høring, og er nå til videre behandling hos Kunnskapsdepartementet. Det tas sikte på at endringa skal tre i kraft skoleåret 2021/2022.