De frykter at mer aktivitet i steinbruddet skal forringe bomiljøet i Takelvlia

I slutten av mai var det folkemøte på kommunehuset i forbindelse med planene om å utvide steinbruddet ved Buktamoen, der de frammøtte ble informert om prosjektet av en representant fra konsulentfirmaet Sweco.Veidekke ønsker økt uttak av masser i tillegg til å etablere en asfaltfabrikk, og i løpet av de neste femti årene er det prosjektert at steinbruddet vil komme til å vokse i hvert fall to ganger i høyden i forhold til i dag.

Blant de frammøtte som ønsket å vite mer om de videre planene for steinbruddet, var Arve Vaage, Oddmar Holmebukt, Steinar Svendsen og Stein Skogstad, som alle bor i Takelvlia. De forholder seg daglig til det synlige resultatet av allerede mange års drift i steinbruddet. I tillegg kommer de åpenbare støyplagene som følger med.

Til Nye Troms refererer de fire naboene at det på folkemøtet ble anslått at 65 lastebiler eller trailere vil komme til å passere ut og inn av området daglig i sesongen. Dette kommer i tillegg til den øvrige tungtrafikken som allerede belaster krysset ved Buktamoen til smertegrensen, som ett av de trafikale knutepunktene med mest næringstrafikk i hele fylket. Plusser en på planene om å etablere døgnhvileplass der det tidligere var hytter tilknyttet veikroa, der kjøretøyer vil stå med motoren på tomgang både dag og natt, frykter herrene at det blir lite ro og fred.

- Vi som bor her har lov til å være egoistiske. Er det et gedigent industriområde kommunen vil skal være her? spør Vaage, og mener kommunen i stedet burde funnet et sted langt unna folk og lagt steinbruddet til.

Endret landskapsbilde

Selv bor Vaage på ei idyllisk hjørnetomt som også har direkte utsikt til det omtalte steinbruddet som kommunen nå har åpnet opp for å utvide ytterligere. Han tror nok de som engasjerer seg mest i denne saken er de som bor slik til i boligfeltet at de har utsyn til steinbruddet og får det «rett i fleisen» hver gang de kikker ut av vinduet. Utsikten for øvrig er upåklagelig fra «Olsborgs tak», til elva med Målselvbrua og gammelbrua, Andsfjellet, Istindan og tusenårsstedet med Målselv varde.

Vaage stiller seg spørrende til kommunens helhetstenkning – eller det han anser som mangel på sådan, i denne saken. Ikke minst når det gjelder fremme av bolyst. Han uttrykker forståelse for ønsket om å få til næringsutvikling i Målselv, men stiller seg tvilende til om kommunen har en helhetlig plan, eller helt vet omfanget av utvidelsen, og hvilke konsekvenser det kan få på sikt. Trivsel avhenger av flere faktorer, deriblant psykososiale, og det forutsetter at en rekke fysiske og strukturelle faktorer er til stede.

- Det er et populært boligområde. De første husene kom her på midten av 70-tallet, før steinbruddet ble etablert. Med generasjonsskiftet har det vært mye tilflytning av yngre folk de senere årene, sier Vaage, som gir uttrykk for å ha trivdes veldig godt i Takelvlia så langt.

- Hvor ettertraktet vil det bli å etablere seg og bo her i framtida? Det kan bli vanskelig å få solgt husene her, spesielt de som ligger på kanten, tror Steinar Svendsen.

Utsyn, støv og støy

De to steinbruddene ved Buktamoen er i dag ikke vanskelig å få øye på, der de ligger med bredsida til Nedre Moen og den delen av Olsborg som vender mot sørøst. Estetisk sett står innhuggene i lia nedenfor Andsfjellet for ei høyst reell og markant landskapsendring.

- Hver morgen når jeg står opp og kikker ut av vinduet for å se i været, er steinbruddet det første jeg ser, før jeg i det hele tatt legger merke til været, forteller Oddmar Holmebukt, og stiller seg lite velvillig til planene om å ytterligere utvide uttakene fra steinbruddet, og i tillegg etablere en asfaltfabrikk der.

Han registrerte at de sprengte forrige uke, og at de også denne uka kjørte av en ny salve.

- Det blir nok mange sprengninger i løpet av sommeren, sier han, lettere oppgitt.

Som naboer til E-6 lever de allerede med den nærmest konstante støyen fra trafikken på Europaveien, samt smell og skudd fra Forsvarets skytefelt i Mauken/Blåtind fra baksida av Takelvlia. Lyden av boremaskiner som hakker løs berggrunn og knuser den til pukk, singel og grus i rett luftlinje fra andre sida av elva, har vært en del av hverdagen deres i mange år. Ved etablering av et asfaltverk i tilknytning til steinbruddet, vil produksjonen dobles, og det settes inn ytterligere en steinknuser.

- De kommer til å gå fra seks om morgenen og til midnatt, sier Stein Skogstad.

For dem som bor ved fylkesvei 855 mot Sandbakken, er det mengdene med støv fra steinknusinga som er den største utfordringa.

Ifølge herrene i Takelvlia har de som bor i Bukta fortalt at de merker sprengningene ekstra godt, og er bekymret for sikkerheten med tanke på grunnforholdene, som for en stor del er leire. Inntrykket deres er at det ikke er gjort grundige undersøkelser av grunnforholdene i forkant.

Skal ut på høring til høsten

- En annen ting er sikkerhet ved ferdsel. Det planlegges utvidelser oppover til tregrensa, med terasser som går 12 meter innover og er 20 meter høye. Skal disse gjerdes inn? Mange, både sivile og soldater, liker å kjøre «off pist» på ski, som det heter, ned fra fjellet nettopp, ofte med hodelykter, forteller Stein Skogstad, som er redd det vil komme til å skje ulykker.

Alle fire ber nå kommunen om å tenke seg om før de gir klarsignal til Veidekke om økt produksjon.

Plansjef i Målselv kommune, May Britt Fredheim, forteller at steinbruddet i dag drives etter en reguleringsplan som var vedtatt i 2014, én av mange reguleringsplaner i rekken de årene steinbruddet har vært i bruk.

Planprogrammet for videre drift av steinbruddet som ligger til grunn for reaksjonene hos naboene, ble vedtatt av kommunestyret i desember i fjor. Hun bedyrer at før forslaget som Sweco har utarbeidet blir satt i verk, skal det kvalitetssikres, og deretter legges fram for plan- og næringsutvalget til høsten.

- Så følger de vanlige prosessreglene med 6 ukers høringsfrist. Alle skal få muligheten til å uttale seg før planen er vedtatt, sier hun, og sier hun synes det er fint at innbyggerne engasjerer seg i denne delen av fasen, mens de fortsatt har muligheten til å påvirke det endelige resultatet.