Den besværlige netthandelen

· Fra 2008 til 2017 forsvant over 12 prosent av de fysiske butikkene i Norge. Det kunne Nationen nylig melde. I Troms forsvant 12,8 prosent av butikkene, mens Finnmark hadde størst nedgang på landsbasis med hele 18,3 prosent. På toppen av tabellen ruver Akershus med en nedgang på «bare» 0,9 prosent. Selv i butikklokomotivet Oslo var det en nedgang i antall butikker på 8,6 prosent fra 2008 til 2017. Det som mange steder var butikker som genererte aktivitet og folkeliv er nå erstattet av tomme lokaler med gråpapir som dekker vinduene. Også i hovedstaden.

· Den store nedgangen i antall butikker er skremmende, men den er likevel på ingen måte overraskende. Netthandelens inntog har endret norske forbrukeres handlevaner mer enn harryhandelen i Sverige. Moderne teknologi gjør det veldig lett å sammenlikne priser. Det finnes til og med egne apper som gjør at forbrukerne med noen få tastetrykk kan se hva varen koster å kjøpe på nett. Viser det seg at varen er billigere på nett enn i den lokale butikken, vil svært mange være så prisbevisste at de handler på nett. Noen er til og med så skamløse at de drar til en lokal klesbutikk for å finne riktig størrelse på klærne, for deretter å kjøpe klærne på nett.

· De som taper på netthandelen er de lokale butikkene som bidrar til arbeidsplasser og utvikling på både små og store steder rundt omkring i det ganske land. Internett gjør at butikker på Bardufoss, Setermoen og Storsteinnes i praksis konkurrerer med hele verden om kundenes gunst. Globaliseringa av handelen har nå for alvor kommet ned på forbrukernivå. Nå kan det enkelt bestilles billige elektroniske duppeditter og klær fra Kina uten at selgerne trenger en norsk butikk som mellomledd. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn handlet for over 60 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker i 2018. I samme periode handlet norske forbrukere for 68 milliarder kroner i de norske nettbutikkene.

· Tidligere hadde ethvert større tettsted med respekt for seg selv både bokhandel og fotobutikk. Nå sliter til og med bokhandlene og fotobutikkene i de store byene med å få endene til å møtes på grunn av den teknologiske utviklinga. Da sier det seg selv at det ikke er marked for slike butikker på landsbygda. Vi har ingen fasit på hvordan butikkdøden kan reverseres. Det er slik utviklinga er. Internett og annen ny teknologi er det ingen som kan stoppe. Det eneste lokale butikkeiere kan gjøre er å legge seg i selen for å hanke inn flest mulig kunder. God service og kvalitet er stikkord for å overleve i den nye butikkhverdagen. Tilgjengelighet er også viktig, ikke minst på nett hvis det lar seg gjøre. Ironisk nok. Ispedd et håp om at folk flest ser verdien i å handle lokalt.

· Butikkdøden rammer også dagligvarebutikker, og da kanskje spesielt i distriktene. Uten at det nødvendigvis er netthandelen som er skyld i det. Mange bygder i utkanten har bare én butikk som selger melk, brød og andre dagligvarer. Hvis butikken legges ned, forsvinner navet i bygda. Det bidrar igjen til sentralisering. For hvem ønsker vel å bosette seg på et sted hvor man må kjøre 45 kilometer for å få kjøpt sitt daglige brød? Selv folk som er på utkikk etter fritidsbolig vil kvie seg for å kjøpe eller bygge hytte på et sted som ligger langt fra en dagligvarebutikk. Konklusjonen er at vi har mange butikker i Norge, men vi har egentlig ingen å miste. Spesielt i distriktene. Likevel skjer det daglig i utviklingas navn.