Balsfjordinger på ishavet med adelen på slep:
-Det ble skålt mye
BALSFJORD: For 150 år siden var det ikke nordlyset og midnattssola som først og fremst bergtok de styrtrike turistene. Da gikk det i storviltjakt, champagne og brennevin.
Tromsø påberoper seg å være «ishavsbyen». Men den historien kan skrives om, skal vi tro forfatter Kjell G. Kjær som er aktuell med boka «Arktisk jaktsafari».
- Det er riktig at kapitalen satt i Tromsø. Men folket og mannskapet var hentet fra Balsfjord. Årsaken var nok den spesielle etniske sammensetningen av kvener og sjøsamer. På den tiden var de fleste skipperne i Troms og Finnmark kvener. Jeg tror det er hemmeligheta. Balsfjord var den store «ishavsbygda», sier Kjær.
20. februar skal han berette fra boka på Balsfjord folkebibliotek. Foredraget vektlegger ishavsfarere fra Balsfjord som møtte storviltjegere på Svalbard, og om skippere fra Balsfjord som førte de utenlandske storviltjegerne nordover.
Hard på flaska
Jegerne var ikke hvem som helst, men i hovedsak eventyrlystne og velstående aristokrater som drev jakt på polardyr ved Svalbard, Grønland og Novaja Semlja. Boka bygger på jegernes egne beretninger slik det fremkommer i brev, dagbøker og øvrige publiserte og upubliserte kilder. Her får man lese om adelige, kongelige og rike amerikanere som reiste nordover for å leie ishavsskuter. Andre hadde med seg egne yachter. Til oppdagelsesreisene ble egne kjentmenn leid inn, blant annet balsfjordingen Søren Johannesen som fungerte som islos for den svensk-russiske gradmålingsekspedisjonen.
- Det ble skutt masse isbjørn og tatt masse bilder, sier Kjær.
For flere av jaktlagene hadde med seg egne fotografer og tegnere som dokumenterte jaktscener.
- Og så ble det drukket mye. Det gikk mye i champagne og de hadde med seg mye brennevin på disse turene. Da Søren Johannesen tok i mot greven og hans folk, så gikk han inn på et lager for å etterse at alt var på plass. Han skulle sjekke at drikkevarene var kommet fram.
Der fant han: 36 flasker skotsk whisky, 12 flasker cognac, 6 flasker arrak, 4 flasker mager bitter, 160 flasker vin og 100 enliters-ølflasker. I tillegg hadde de bestilt 150 flasker sodavann av Mack.
- Turen skulle tross alt vare i nesten to måneder. Det ble skålt mye og holdt mye taler. Noen av talene er også referert i boka, sier Kjær.
«Lystreiser»
Forfatteren forteller at rikmannsturene til ishavet ble kalt «lystreiser».
- Det var det de var. De stod i motsetning til de som drev med jakt, som hadde dette som et yrke, sier Kjær.
Han har tidligere gitt ut boka «Tragedien i Svenskhuset» sammen med Ulf Aasebø og «Ishavsfarerne 1859-1909». Sistnevnte bok har han tidligere gjestet folkebiblioteket med hvor han også da holdt et foredrag.
- Begge bøkene jeg har skrevet tidligere, har involvert ishavsfarere fra Balsfjord, forteller Kjær.
- Hvem passer foredraget ditt for?
- Den passer for alle. Det er jo historie. Jeg tenker at det er artig om det dukker opp noen elgjegere, da det foregikk storviltjakt, sier han.
Foredraget på Balsfjord folkebibliotek holdes i regi av Balsfjord historielag. Bibliotekar Hege Åsheim har tro på at mange vil valfarte for å høre historier fra ishavet.
- Jeg er meget spent. Balsfjordinger er veldig lokalhistorieinteresserte. I boka finner vi masse informasjon og bilder som ikke tidligere er publisert. Det tror jeg blir veldig interessant, sier hun.
