– Det de gjør er riv, ruskende galt

Mange kommuner deler eiendomsskatten inn i soner ut fra hvor sentralt eller usentralt du bor. De som bor lengst ute i distriktene betaler således mindre enn de som er bosatt i sentrum. Men på eiendomsskattesedlene i Balsfjord står alle boligene oppført med «sonefaktor 1». Noe Audun Dalhaug tolker dithen at alt vurderes likt. Og det mener han er dypt urettferdig.

– I Middagsbukt er de veiløs fire måneder av året. I Malangen legges det ned både barnehager og skoler. På Selnes og Svartnes må de kjøre milevis for å komme seg på postkontoret. På Sagelvvatn har vi et kommunalt vannverk som råtner på rot. Samtidig er vi delt inn i samme sonefaktor som de som bor på Storsteinnes. Dette er riv ruskende galt og henger ikke på greip, sier han.

Mørkebrunt vann

Dalhaug viser til at det i eiendomsskatteloven står at man skal betale skatt ut fra husets verdi, beliggenhet og fasiliteter. Fasiliteter som gangvei, nærhet til lege, skole og andre tilbud.

– Jeg ber om at en politiker kan vise meg hvor jeg har alt dette. Jeg og en kompis på Storsteinnes bygde like hus samtidig. Likevel betaler jeg 600 kroner mer enn han i eiendomsskatt. Jeg er så forbanna at jeg kan holde på til kvelds, sier han og legger til:

– På Storsteinnes får de fiber nesten gratis inn i husveggene. Om vi skal ha må vi stille med dugnad, traktor og betale tredobbelt så mye som de gjør i sentrum. Og samtidig like mye i skatt. Jeg har forsøkt å ta dette opp med politikerne, men de spiller dum. De vet ikke hva de holder på med.

Dalhaug forteller at det er mellom 15 og 20 år siden vannledningene på Sagelvvatn sist ble spylt. Dette skal normalt skje en gang i året. Resultatet har i flere år vært at vannet som kommer ut av krana tidvis er mørkebrunt.

– Vi har i fem år forsøkt å få kommunen til å spyle ledningene, men ingenting skjer. Det ironiske er at Storsteinnes samtidig har et av Norges reneste vannverk. Og så har vi ungdommer her oppe som bygger seg hus til 3-4 millioner kroner. Det første de må gjøre er å sette inn et renseanlegg, som de selv betaler, for å ikke ødelegge varmtvannstanker, vannkraner og dusj, sier han.

Tilbyr politikerne hjelp

I hovedsak skal eiendomsskatten på alle boliger beregnes ut fra ligningsverdien fra Skatteetaten. Det er ikke godt nok, mener Dalhaug.

– Det blir feil at de skal gjemme seg bak disse tallene. Ligningstallene er kun retningslinjer. Det er formannskapet som har ansvar for å sette sonefaktoren, sier han.

Dalhaug har gjort seg opp flere tanker om hvorfor Balsfjord kommune ikke har delt inn i flere soner.

– Det er lettvint. Det er gjort for å få inn mest mulig penger. Jeg skal betale min eiendomsskatt, men jeg skal ikke stilles på lik linje med de som bor i sentrum på Storsteinnes. Og når folk sliter med å få solgt eiendommer til to millioner kroner på Storsteinnes, hvordan i «jøssenavn» skal man da klare det samme her, spør han.

Selv har han en enkel løsning på problemet.

– Jeg kan ta med en passer og en kalkulator og vise dem. Vi kan sette en passer rundt rådhuset og tegne en sirkel for hvor sonene skal gå.

Dalhaug ber nå kommunen svare på om Balsfjord har hjemmel og juridisk lov til å bruke samme sonefaktor på alle boliger.

– Jeg blir «faen» ikke å gi meg på dette. Til slutt vil jeg si at alle unge som har tenkt å bygge utenfor sentrum må tenke seg godt om før de slår inn første spiker. For noe hjelp fra Balsfjord kommune kan de ikke regne med, sier han.

Dyrere i sentrum

I en epost svarer enhetsleder Mona Grønås i økonomiavdelingen i Balsfjord kommune at eiendomsskatten på boligene skal vurderes ut fra ligningsverdien som Skatteetaten oppgir. I de tilfeller hvor det ikke finnes tall så skal eiendommen takseres etter kommunale retningslinjer. Hun forteller at det ikke er lagt inn sonefaktor på eiendommene i Balsfjord, men at Skatteetaten opererer med egne soner for Storsteinnes og Nordkjosbotn.

– Boliger her har høyere beskatning enn resten av kommunen. Da vi kun får sluttsummen i Skatteetatenes beregninger vil ikke sonefaktor vises på skatteseddelen. Det vil derfor stå «sonefaktor 1» på alle. Eneste sonefaktor som benyttes i den kommunale takseringen for boliger er for områder som NVE har vurdert som skredfarlige, skriver hun.

Eiendomsskatten regnes ut fra grunnlaget som ble oppgitt i skattemeldingen for 2018.

– Skatteetaten gjør sine beregninger ut fra tall fra SSB. Deres tall skal være basert på salgsstatistikk av solgte boliger i kommunen de siste årene, skriver Grønås.