– Det er ingen her i bygda jeg ikke kan se i øynene

– Det var ikke behagelig å se det på trykk. Men midt i ubehaget med å lese det, synes jeg likevel at det må jeg tåle. Jeg er en offentlig tilsatt som kan defineres som kommunalansatt, og da synes jeg folk i slike posisjoner må tåle at det blir satt lys på det man er involvert i, sier kantoren.

Et par uker før jul skrev Nye Troms om kantoren som hadde fått varsel om oppsigelse fra Målselv kirkelige fellesråd etter 16 år i tjeneste. Bakgrunnen var at de hadde fått bekymringsmeldinger om Solvang fra noen av de ansatte i Målselv prestegjeld. Blant annet ble han beskyldt for illojalitet, noe Solvang ikke kjenner seg igjen i.

– Det opplever jeg som vanskelig å forholde meg til. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen. Er du illojal, så avsløres det tidlig. Du klarer ikke å skjule det i 16 år, sier Solvang.

Han fikk varselet om oppsigelse i midten av november, rett før den travleste perioden for kantoren. Solvang var ikke forberedt på at han skulle få varsel og var mildt sagt overrasket da han leste gjennom begrunnelsen. I løpet av ett år har et lite antall ansatte skrevet bekymringsmeldinger om kantoren, noe Solvang selv var uvitende om.

Han skal ikke ha blitt innkalt til samtaler etter hvert som bekymringsmeldingene kom. I stedet mener han at de har blitt samlet opp over tid for å utgjøre en grunn til oppsigelse. Solvang reagerer også på tidspunktet varselet ble gitt. Han fikk tolv dager på seg til å gi tilsvar, og dette i en tid hvor han hadde mange oppdrag i forbindelse med adventstida.

– Det opplever jeg som direkte ufint. Jeg har en opplevelse av at dette var gjort bevisst, men jeg kan ikke bevise det, sier han.

Solvang klarte likevel å skrive et tilsvar på flere sider som fellesrådet fikk med seg da de avgjorde hans fremtid som ansatt. Han innrømmer at fristelsen for tilsvar også i avisa var stor før jul, men følte at det ble feil med tanke på høytida som vi da trådte inn i.

– Jeg ønsket ikke en offentlig skittentøyvask da. Det var bedre å ha det så stille og normalisert som mulig, sier han.

Kunne slutte på dagen

Han gikk på jobb som vanlig, men innrømmer at han vurderte å sykemelde seg til å begynne med. Men han hadde allerede laget mange avtaler for adventstida, og han synes ikke en uskyldig tredjepart skal ta konsekvensene av konflikten mellom han og arbeidsgiver. Solvang tror også en sykemelding kun ville ført til at han satt hjemme og syntes synd på seg selv, noe som ikke ville gjort saken bedre.

– For meg var det i grunnen godt å gå på jobb. Det er mange flotte kolleger på jobb, og jeg har ikke noe problem å møte dem i bygda. Problemet mitt ligger et helt annet sted, sier kantoren.

Han viser til dem som har skrevet bekymringsmeldingene, samt kirkevergen som han innrømmer at han har samarbeidsproblemer med. Solvang forklarer at han har tatt opp dette problemet med fellesrådet tre ganger, men at de ikke ønsker å kommentere det, da de har tillit til kirkevergen. Som et resultat har Solvang kun vært på én medarbeidersamtale de siste seks årene. Han har fått tilbud to ganger til, men avslått. Han understreker at det er fellesrådet og ikke kirkevergen som er hans arbeidsgiver. Kirkevergen har kun fått delegert personalansvar fra fellesrådet.

– Jeg stiller spørsmål når arbeidsgiver vet at det er samarbeidsproblemer med arbeidsleder og personal, og lar det fortsette. Det er et organ som har sviktet på å håndtere dette, sier han.

Solvang forklarer at han allerede i november ga beskjed om at han ønsket åpenhet rundt oppsigelsesvarselet, et ønske verken kirkevergen eller fellesrådet har imøtegått. En drøy uke før jul hadde fellesrådet et møte hvor de stemte for kantorens oppsigelse. Ifølge Solvang fikk han tilbud om å slutte på dagen, noe han takket nei til.

– Jeg plages ikke av å gå på jobb for å møte de folkene jeg har hatt omgang med de siste 16 årene. Jeg har god samvittighet, det er ingen her i bygda jeg ikke kan se i øynene, sier Solvang.

Arbeidsrettssak

Nå skal han i utgangspunktet jobbe ut mai måned, men i februar skal fagforeninga og arbeidsgiver diskutere saken. Solvang håper på enighet, men er ikke i tvil om at saken vurderes som arbeidsrettssak. Dersom det ikke skjer noe, vil det bli søksmål med påfølgende arbeidsrettssak. Dette kan koste dyrt.

– Det håper jeg at min arbeidsgiver allerede har i bakhodet hva som vil skje. Det vil rive sund menighetene i bygda, mener Solvang.

Han tror det vil føre til polarisering, og i en liten kommune som Målselv er man avhengig av trygghetsforhold. Solvang tror at dette vil påvirke neste menighetsvalg, da de fremstår som en uforutsigbar organisasjon som folk ikke ønsker å bli valgt inn i. Solvang har allerede fått kommentarer fra folk som har endret synet på kirka etter saken kom ut. Han håper derfor at de slipper å komme så langt som til arbeidsrettssak og heller fokusere på å skape et godt arbeidsmiljø og en trygg kirke for innbyggerne. Solvang innrømmer at han har tenkt på om han i så fall er sterk nok til å legge dette bak seg, men har tro på at kommunikasjonsproblemet i organisasjonen kan løses.

– Det er opp til meg også å skape gode forhold. Vi må bevise at tilgivelse er et ord vi kan ta i praksis, sier kantoren.

Kirkeverge Roald Wikran ønsker ikke å kommentere saken. Leder i Målselv kirkelige fellesråd, Aud Øvermo, ønsker heller ikke å kommentere.

– Jeg kan ikke si noe, for det er en personalsak, sier hun.