Det er nok nå, Anundsen!

• Anders Anundsen har gjort det igjen. Dagbladet kunne i går avsløre at justisministeren for en drøy måned siden sendte et brev til generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk presseforbund, der han ba om et møte for å oppklare forhold rundt kritikk generalsekretæren rettet mot ham gjennom VG. Kritikken var knyttet til at Anundsen stilte opp i en annonse i et innstikk i Aftenposten, og i brevet gir Frp-statsråden uttrykk for at han er forundret over generalsekretærens uttalelser. Og ikke minst; at han undres over hennes motiver. Slike brev bør en statsråd i et demokrati som Norge holde seg for god til å skrive. Rett og slett.

• Og dette er slett ikke første gang Anders Anundsen demonstrer forakt for en presse som ikke gjenspeiler det bildet av Anders Anundsen som Anders Anundsen ønsker å se. Etter stortingsvalget i 2013 var han ikke fornøyd med Tønsberg Blad, og dette demonstrerte han med å fyre opp i peisen med en bunke utgaver av nevnte avis. For så deretter å publisere et bilde av den symboltunge avisbrenninga på Facebook. Da var han riktignok ikke blitt statsråd ennå, men Anundsens demonstrative forakt mot frie mediers gjøren og laden tok ikke slutt i det øyeblikket han satte seg ved Kongens bord. I fjor vinter gjennomførte han en nesten to måneder lang boikott av Bergens Tidende fordi han ikke var fornøyd med avisas håndtering av den såkalte «asylbarnsaken». Og han ga seg ikke med det heller, for på sensommeren i fjor lanserte Justisdepartementet en mye omtalt skrytevideo. Finansiert av skattebetalernes penger, og med ei innledning der justisminister Anundsen slo fast at «noe av det mest frustrerende med å være politiker, er at media er opptatt av å finne de negative vinklingene».

• Og frustrasjonen over den negative pressen har tydeligvis vedvart. For ved å kalle Presseforbundets øverste leder inn på teppet for å imøtegå kritikk og oppklare motiver, har Anundsen tråkket over en terskel som ingen norsk statsråd tidligere har passert. For selv om man som medieeksponert toppolitiker helt sikkert kan synes at offentlighetens søkelys av og til kan bli for kraftig og, etter eget syn, feil plassert, ligger det til jobben som statsråd å måtte takle kritikk på en profesjonell og konstruktiv måte. I dette ligger det at man som representant for makta må kunne møte maktkritikk med polemiske argumenter i det offentlige rom. Ikke med avisbrenning, medieboikott, egen videoredigering av «virkeligheten» og innkalling av pressens ypperste til oppklaringsmøter i kjølvannet av kritikk.

• Det er også et poeng at statsrådens brev til presseforbundsjefen ikke var journalført i departementets offentlige postjournal da Dagbladet sjekket. Over en måned etter utsendelsen. Departementets forklaring på dette tilsynelatende bruddet på offentlighetsloven var at de har et etterslep på journalføringa, men ifølge Dagbladet ble andre dokumenter datert samme dag offentliggjort midt i forrige uke. Vi har ikke noe belegg for å hevde at brevet ble forsøkt hemmeligholdt, men vi finner det paradoksalt og en smule ironisk at nettopp statsrådens brev til pressens ypperste over en måned etter utsendelsen ikke var journalført i tråd med den loven som Stortinget har vedtatt for å sikre offentligheten og pressen innsyn i maktas irrganger.

• Det er mulig det er tilfeldig, men uansett: Det er nok nå, Anders Anundsen.