Det er verdt å kjempe mot sentraliseringa

Nye Troms ble i sin tid grunnlagt i ei tid da det norske folk nettopp hadde sagt nei til EU for første gang. En viktig årsak til utfallet av folkeavstemning i 1972 var distriktsskepsis til sentralmakta i Oslo og Brussel, og i Midt-Troms ble Nye Troms båret fram som et talerør for de nei-kreftene som hadde opplevd savnet av et slikt talerør gjennom EU-kampen. Nye Troms er derfor et ektefødt barn av antisentraliseringskreftene i Midt-Troms, og gjennom de snart 43 årene som er gått siden dette barnet så dagens lys, har kampen for livskraft i distriktene vært en tydelig fane for avisa. Gjennom fem ansvarlige redaktører har denne fanen farget avisas standpunkter å lederplass, og ivaretakelse av lokalsamfunnets interesser er også nedfelt som et sentralt punkt i avisas formålsparagraf. Men ved inngangen til 2017 er det bare å slå fast at sentraliseringskreftene fortsatt lever i beste velgående i landet vårt. Og vi opplever nå at kampen mot disse kreftene er viktigere enn noen gang før.

For det vi opplever, er nå at sentraliseringskreftene gjennom drøyt tre år med Høyre/Frp-regjering er tilført næring av et omfang vi knapt trodde var mulig før valget i 2013. På samfunnsområde etter samfunnsområde presses desentraliteten av sentraliseringsspøkelser i reformforkledning, og på tur inn i et nytt stortingsvalgår tegnes det nå et bilde av en overordnet politikk som det er all grunn til å mobilisere mot. For alle oss som tror på livskraft i distriktene som et gode for det moderne Norge.

Vi opplever en landbrukspolitikk som tar livet av de mindre gårdsbrukene. En fiskeripolitikk som truer livskraften i de mindre kystsamfunnene. En kommunereform som per definisjon er sentraliseringsdrivende, og som vil gjøre livskraftige sentra til periferi. En politireform som gjør at svært mange lokalsamfunn mister både lensmannskontor og polititjenestemenn med lokalkunnskap. Ei omlegging av Forsvaret som bygger ned velfungerende strukturer og bygger opp nye «der ingen skulle tru». En rovdyrpolitikk som truer livsgrunnlaget i mange bygder. Ei privatisering av posttjenester som gjør at mange i distriktene har mistet lørdagsavisa. En helsepolitikk der distriktssykehus og ambulansetjenester er satt under press. For eksempel, for det er også nok av andre enkeltheter å ta av dersom man vil tegne bildet enda tydeligere.

Men det er nå ting som tyder på at folk her i distrikts-nord er i ferd med å få øynene opp for krafta i den sentraliseringspolitikken som føres i Norge i dag. I går publiserte avisa Nordlys et nytt partibarometer for Nord-Norge, bygd på ei fersk meningsmåling foretatt av Infact, og her er Senterpartiet den store vinneren. Med ei oppslutning på 12,5 prosent er det erklærte distriktspartiet landsdelens tredje største parti, og målinga indikerer ei dobling av oppslutninga om partiet sammenlignet med valget i 2013. Professor Frank Aarebrot gir i en kommentar til målinga uttrykk for at han ikke overrasket, for ifølge ham er Senterpartiet det «nye» protestpartiet som fanger opp misnøyen mot den regjeringsførte sentraliseringspolitikken. Spesielt her i nord.

Og vi tror den kloke bergensprofessoren har helt rett. Avisa Klassekampen satte i går også fokus på den rådende sentraliseringspolitikken i en lederartikkel under overskrifta «Sentralisering», og konklusjonen i den lederen var klar. «Tida er inne for å drive sentraliseringskreftene tilbake» oppsummerte redaktør Bjørgulv Braanen, og vi kunne ikke ha vært mer enig.

For desentraliteten og de livskraftige bygdesamfunnene våre er skapt og holdt i hevd gjennom tiår med aktiv og klok distriktspolitikk. Slik har by og land gått hand i hand i bygginga av en unik velferdsstat, og det er for galt at ei sentraliseringskåt regjering nå er i ferd med å rive ned hele det vakre distriktsbyggverket Norge med en sentraliseringspolitikk som mangler sidestykke i landet vårt. I alle fall i nyere tid.

Men dette distriktsbyggverket er det verdt å stå opp for. Og derfor opplever vi at kampen mot sentraliseringskreftene nå er viktigere enn noen gang før.