– Det kan spøke for andreslåtten

To uker på overtid fikk melkebonde Geir Freddy Toftaker omsider satt i gang årets første slått. Den lange vinteren og kjølige våren har gjort at årets slått måtte utsettes. Det kan få konsekvenser for høstslåtten. Vanligvis trenger gresset rundt en måned på sommeren før det kan slås igjen. En sen andreslått gir dårligere næringsinnhold i høyet.

– For oss som prøver å få to slåtter, er det uheldig når den første må utsettes. Det betyr at veksten til slått nummer to kommer i gang senere. I verste fall kan den ryke, men akkurat nå er det gode temperaturer, sier Toftaker.

Kom sent i gang

Tele og lave temperaturer gjorde at årets vekstsesong kom i gang senere enn normalt. Vanligvis er målet å starte slåtten første uka av juli. Først torsdag 20. juli kom Toftaker i gang. Nå skal 750 dekar med gress slås, før gresset igjen kan gro. Regnværet har også gjort arbeidet problematisk. Heldigvis viser værmeldingene at det skal bli både varmt og opphold framover.

– Jeg følger med på værmeldinga hver dag. Ideelt sett ønsker man at det skal være tørt vær, sånn at gresset er så tørt som mulig når en presser høyballene. Da bevares sukkeret i gresset. I tillegg kan vått gress gi utfordringer om vinteren dersom det blir iskuler inni høyballene når høyet skal tas ut, forklarer Toftaker.

For de 42 melkekyrne er det også ideelt med en så tidlig slått som mulig. Slåtten frigir beiteområder for dyra om sommeren. For Geir Freddy er dette likevel ikke den største bekymringa.

– Vi har nok beiteområder, så det er ikke noe stort problem, forteller han.

– Vi bor her vi bor

Årets vår har vært den kaldeste på femti år. Dersom slåtten ikke gir nok høy med tilstrekkelig næring, må bonden kompensere med kraftfôr. Økte utgifter som følge av utsatt slått gir ikke grunnlag for erstatning og må dermed tas fra egen lomme. Det er ikke vanlig at været gjør det nødvendig å utsette slåtten, men Toftaker mener været i nord kan gi bøndene utfordringer en må regne med.

– Vi bor jo her vi bor, og det er bare sånn det er. En kan ikke gå rundt og bekymre seg over det hele tiden, men vanligvis går det fint. Det er et og annet år der en må utsette, sier han.

Nå venter to uker med lange dager før høyballene er fylt opp. I fjor fylte Toftaker 1600 høyballer. Med 600 kilo i hver ball utgjør det 960 tonn med høy, som skal fôre alle dyra.

– Slåtten tar 14 lange arbeidsdager. Jeg gjør det meste av arbeidet selv, men sønnen min hjelper også til, sier Toftaker.