BRUNBJØRN: Andelen hunnbjørner i Norge øker gradvis til tross for at antall bjørner i Norge er redusert siden 2009. Dersom dette viser seg å være en trend, kan det tyde på at populasjonen av bjørn i Norge går mot en jevnere kjønnsfordeling. (Foto: Alexander Kopatz/Bioforsk)
BRUNBJØRN: Andelen hunnbjørner i Norge øker gradvis til tross for at antall bjørner i Norge er redusert siden 2009. Dersom dette viser seg å være en trend, kan det tyde på at populasjonen av bjørn i Norge går mot en jevnere kjønnsfordeling. (Foto: Alexander Kopatz/Bioforsk)

Dobbelt antall identifiserte bjørn i Troms

MÅLSELV: I fjor ble det identifisert 12 bjørner i Troms. Det er en dobling fra året før, men ikke nødvendigvis et tegn på økning i stammen.

Publisert Sist oppdatert

– Mye av forklaringen er sannsynligvis at det ble innsamlet dobbelt så mange prøver i fjor som året før, forklarer prosjektleder Siv Grethe Aarnes.
Hun er laboratorieleder på Bioforsk Jord og Miljø Svanhovd i Pasvik. Der har de en genetisk database for bjørn som DNA-profilene i de innsamlede ekskrement- og hårprøvene blir sammenlignet med.
– DNA fra bjørnehår og -ekskrementer som er samlet inn i felt er spesielt nyttige innen forvaltning, siden en kan samle opplysninger om enkeltindivider og bestander med minimal forstyrrelse av bjørnene, står det å lese i rapporten «Populasjonsovervåking av brunbjørn» fra Bioforsk.

Høy andel positive prøver

I fjor ble det samlet inn 122 prøver i Troms, mens tallet i 2012 var 47. En høy andel av prøvene i Troms var positive i den forstand at de virkelig var fra bjørn. Alle hårprøvene og 85 prosent av ekskrementprøvene var fra bjørn. Dette kan ha sammenheng med at mange av prøvene er samlet inn av fagfolk.
– Men det er nok flere årsaker til dette, sier Aarnes.
En negativ prøve kan være negativ fordi den er fra en annen art. Det er imidlertid ikke utført artsspesifikk DNA-test på de innsamlede ekskrementprøvene. Det er derfor ikke mulig å si noe nøyaktig om andel ekskrementprøver fra andre arter. I tillegg kan DNA-kvaliteten i ekskrementprøvene påvirkes av en rekke forhold både før og etter innsamling.
– I tillegg til at bjørnens næring (gress, kjøtt, maur, bær) påvirker kvaliteten, innvirker temperatur, fuktighet og tid i felten før innsamling på antall positive prøver. Andelen av positive ekskrementprøver vil derfor naturlig variere mellom fylkene og mellom de ulike årene.

Hunnbjørner i økning

I 2012 var det identifisert fem hannbjørner og en hunnbjørn. Fordelingen i 2013 var sju hannbjørner og fem hunnbjørner.
– Resultatene helt fra første år med landsomfattende innsamling i 2009 viser at andelen av påviste hunnbjørner i Norge øker gradvis til tross for at antallet av bjørner i Norge er redusert i perioden. Dersom dette viser seg å være en trend, kan det tyde på at populasjonen av bjørn i Norge går mot en jevnere kjønnsfordeling, noe som kan sees som positivt for populasjonen.
Det er også estimert en yngling (et kull) mer i 2013 sammenlignet med de fire foregående årene på landsbasis. Økningen er fra seks til sju kull.
– Andelen av hunnbjørner i Troms varierer og viser ikke den samme gradvise økningen som for hele Norge, noe som er naturlig fordi datasettet er lite, forklarer Aarnes.

Våre bjørner

Alle de identifiserte individene er nummerert og behørig registrert i DNA-databasen. To binner (TR4 og TR7) er påvist i Troms med jevne mellomrom helt siden 2006, mens binnen TR37 er påvist siden 2010. Tre hannbjørner (TR 29, TR 32 og TR 35) er påvist hvert år siden 2009.
Ved å gå inn på rovbase.no og fanen «DNA» er det mulig å finne ut hvor mange individer som er registrert for eksempel i Troms og til og med se hvor og når prøvene er funnet i kartbasen. Hannbjørnen TR 29 er for eksempel registrert fra Tamokdalen i Balsfjord i nord til Strømslia i Bardu i sør, og har også vært innom Rostadalen og Dividalen på sin vandring.

Powered by Labrador CMS