Dobbelt så mye boligareal registrert etter ny eiendomsskatt

Onsdag presenterte økonomisjef Pål Mathisen arbeidet som er gjort med eiendomsskatten for kommunestyret. For fire år siden begynte Målselv kommune med kartlegging av eiendommene i kommunen. Mathisen minnet politikerne på at kommunen har hatt en svært mangelfull matrikkel, og at det under avdekkinga av dette ble valgt ei alminnelig taksering av eiendommer i kommunen. På denne måten ville de få oversikt over blant annet boliger, påbygg og garasjer som ikke var registrert. Mathisen forklarte at konsekvensene ved en mangelfull matrikkel var ei urettferdig innkreving av eiendomsskatten, lavere inntekter til kommunal tjenesteproduksjon og mindre mulighet for god service til innbyggerne i forbindelse med blant annet byggesøknader. Den nye eiendomsskatten førte til en storm av klager, men ifølge Mathisen ville eiendomsskatten blitt høyere dersom kommunen hadde valgt å taksere etter skatteetatens formuesverdi av boliger.

– Vi sitter med lavere grunnlag etter taksering enn det vi hadde hatt om vi skulle brukt tallene fra skatteetaten ut fra de testene vi har utført, sa Mathisen.

Økt likebehandling

I 2016 var det registrert boliger og landbrukseiendommer med et samlet areal på drøye 609 000 kvadratmeter. Nå har arealet doblet seg til drøye 1, 25 millioner kvadratmeter. I 2016 var det registrert null nye bygg uten byggesak i matrikkelen. Året etter var det 674 enheter i matrikkelen. Ifølge Mathisen er det mange fordeler ved å ha en oppdatert matrikkel, og det er ikke bare i forhold til eiendomsskatt.

– Dette gjør det bedre å tilrettelegge for digitalisering og oppfølging, og boligeierne kan selv få oversikt over eiendommene sine på for eksempel MinEiendom.no. Vi har også fått økt likebehandling av skatteyterne i forhold til andre kommunale avgifter, sa økonomisjefen.

Da den oppdaterte eiendomsskatten ble sendt ut til husstandene, opplevde kommunen en storm av klager. Ved fristutløp hadde de mottatt 895 klager, og denne måneden gjenstår det å behandle 39 klager.

– Vi hadde ventet en klagemasse på 5 prosent, men endte med en klagemasse på 22.5 prosent, sa Mathisen.

I forkant av retakseringa og matrikkeloppdateringa var det beregnet å bruke 6 millioner kroner på arbeidet. Én million skulle gå til klagebehandlinga. Når de siste klagene er ferdigbehandlet senere denne måneden, har hovedprosjektet kostet 5.44 millioner kroner. Klagebehandlinga samt forefallende arbeid har kostet 3.6 millioner kroner.

Nå gir eiendomsskatten kommunen ei inntekt på drøye 19 millioner kroner fra boliger, drøye 4 millioner kroner fra næringer og 11 millioner kroner fra bruk og verk. Økonomisjefen ser i etterpåklokskapens lys at de kunne gjort enkelte ting annerledes for å sørge for at innbyggerne var bedre opplyst før det ble sendt ut faktura på den nye eiendomsskatten.

– Det viste seg at brosjyrer ikke var nok. Vi burde benyttet oss mye mer av media i forkant, sa Mathisen.

Kritikk til sakkyndig nemnd

Britt Andreassen er Høyre-representant i kommunestyret, men har også overtatt rollen som leder i sakkyndig nemnd. Hun inntok talerstolen etter Mathisen for å fortelle hvordan arbeidet har vært. Andreassen viste til at de har fått kritikk av personer som mener det burde sitte mennesker med kompetanse innen bygg og eiendom i nemnda.

– Jeg har ikke bygget hus, men jeg kan jaggu alt om eiendomsskatt og hvordan det skal gjøres. Og vi er folk som kjenner bygda godt, vi som sitter i nemnda kommer fra forskjellige kanter og daler i kommunen, sa Andreassen.

Hun mener firmaet Escan, som gjennomførte retakseringa, har gjort en god jobb med arbeidet. Andreassen sa avslutningsvis at hun hadde planer om å gi seg som politiker, men opprettelsen av Målselvpartiet har satt henne på andre tanker.

– Jeg tar fire nye år, for dette skal jeg følge med videre på, sa hun.