Dristig valgeksperiment

NRK manipulerte skolevalget på Lillestrøm. Denne nyheten slo ned som ei lita førvalgsbombe onsdag, og i ettertid har fordømmelsen vært rimelig unison. Fra statsministeren, fra ansvarlige statsråder, fra valgforskere, fra medievitere og fra de fleste andre hold. For valg tukler man ikke med. Selvfølgelig. Og man gjør det i alle fall ikke i regi av statskanalen. Det har både kringkastingssjefen, som hevder han ikke var informert om stuntet på forhånd, og de ansvarlige bak stuntmakerne i programkonseptet «Folkeopplysningen» ettertrykkelig fått høre. Og de har svart. Så godt som de har vært i stand til. Om de overordnede tankene bak et stunt som både er kontroversielt og dristig. Men som forhåpentligvis også er så godt gjennomarbeidet og utført at ettertidas opinionsdomstol vil dra konkludere annerledes enn det de mest høyrøstede gjør nå. Men om det blir slik, vet verken vi eller noen andre. Før vi har sett helheten som dette oppsiktsvekkende og dristige eksperimentet inngår i.

For faktum er at ingen i dag har forutsetninger for å vurdere det kontroversielle valgeksperimentet i den konteksten det i ettertida vil bli stående i. De forutsetningene får vi først når sluttproduktet foreligger, og vi er veldig spent på om vi da vil anse NRK-stuntet som en genistrek eller ei katastrofe. I utgangspunktet er det lett å rope korsfest når en så tung samfunnsaktør som NRK med viten og vilje går inn for å manipulere et reelt valg, men vi ønsker å vente til vi ser helheten før vi konkluderer. For falske nyheter og målrettet valgmanipulasjon utgjør en akutt og reell trussel mot den demokratiske samfunnsmodellen som det ligger i ryggmargen til de fleste av oss å forsvare. Og vi trenger ikke å se lenger enn til presidentvalget i USA og Brexit-valget i Storbritannia for å forstå hvilke samfunnsendrende konsekvenser som kan springe ut fra nettopp den typen påvirkningskampanjer som Lillestrøm-elevene i (forhåpentligvis) kontrollerte former ble utsatt for.

«Vi tror vi når ungdommen ved å gjøre dem oppmerksomme på hvilke krefter som ligger der for de som ønsker å påvirke gjennom et sånt prosjekt». Det uttalte Folkeopplysningen-programleder Andreas Wahl til Dagbladet i et tilsvar til eksperimentkritikken fra statsminister Erna Solberg, og vi håper inderlig at han og hans kolleger har gjort en så grundig og god jobb at han ender opp med å få rett. I det samme intervjuet slo også Wahl fast at «én av NRKs viktigste oppgaver er å beskytte og styrke demokratiet», og det er rimelig langt mellom det utgangspunktet og den kritikken NRK er blitt utsatt for de seneste dagene. «Hensikten helliger ikke alle midler» slo statsminister Erna Solberg fast i sin kritikk, og i det ligger utgangspunktet for det som vil lede til vår endelige dom over eksperimentet. For selv om vi er helt enig med statsministeren i at hensikten ikke helliger alle midler, regner vi med at hun er like enig med oss i at den helliger noen. Og kanskje er dette et slikt tilfelle. For dersom NRK gjennom dette dristige eksperimentet virkelig greier å gjøre flere av oss «oppmerksomme på hvilke krefter som ligger der for de som ønsker å påvirke», er kanskje ikke litt rot i valgforskernes statistikk om skolevalget 2019 på Lillestrøm en for høy pris å betale. Eller?

Det er ingen tvil om at NRK har klatret høyt opp i ambisjonsstigen med sitt dristige valgeksperiment, og alle som har vært høyt i en stige vet at fallhøyden derfra er stor. Men vi håper inderlig at statskanalen kommer ned helskinnet i dette tilfellet. For man tukler ikke med valg. Og det gjør heller ikke NRK. Om det da ikke skulle vise seg at en genistrek ble skapt der alle ved første øyekast så en katastrofe.