Dyr og farlig klimapolitikk – Er folket enig?

Parisavtalen er grunnleggende for norsk klimapolitikk. Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene. Avtalen ble vedtatt i 2015 og ratifisert av Norge i 2016. Det var et enstemmig Storting som stemte for avtalen.

Hvis PDK kommer inn på Stortinget vil vi at folket skal få sagt sin mening om avtalen. Det vil vi gjøre gjennom å foreslå at Norge trer ut av avtalen eller at det holdes en folkeavstemning om avtalen.

En av hovedmålene i Parisavtalen er en 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 i forhold til 1990. Avtalen bygger på teorien om at økt utslipp av CO2 fører til temperaturøkning. Hvor mye CO2 utslipp påvirker klimaet, er ikke bevist eller etterprøvbart, og det er større uenighet om dette blant forskere enn det politikerne vil innrømme (de forskerne som har en annen mening om CO2 og klimaendringer enn de rådende blir tiet i hjel eller idiotforklart). Det er mange andre faktorer som påvirker klimaet, men disse får sjelden oppmerksomhet.

Målsettingen i Parisavtalen er nå innbakt i regjeringens klimaplan 2030. På regjeringens sider kan man lese følgende: Norge skal nå klimamålet vi har satt oss under Paris-avtalen. Regjeringa legg no fram ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030. Planen viser korleis Noreg skal oppfylle klimamålet og samstundes skape grøn vekst. Den foreløpige dato for behandlingen i Stortinget 8.4.2021.

Samfunnet skal omstilles i løpet av få år. Det skal altså skje store endringer i løpet av kort tid. Men dette skal ikke folket få si sin mening om. Man skal kjøre saken gjennom i Stortinget like før valget. Dette er samme framgangsmåten som ble brukt ved innføringen av EØS-avtalen, Marrakesh-avtalen og ACER. Folket må ikke få forstyrre globaliseringen- Når det er valg, vil man heller snakke om noen hundrelapper i skattelette eller påplussing på noen millioner på noen budsjettposter, samt hvor vanskelig det er å bevilge penger til veier i distriktene.

Noen smakebiter på hva denne omstillingen går ut på har man allerede fått, og noe skal gjennomføres de nærmeste årene. Her er noe av det som er gjennomført/vedtatt/ foreslås:

• Det skal brukes 50 milliarder på elektrifiseringen av norsk sokkel.
• Det skal brukes 25 milliarder på karbonfangst (Langskip).
• Tredobling av CO 2 avgiften.
• Det foreslås å forby salg av nye bensin og dieselbiler fra 2025.
• Det forslås å innføre soner i enkelte byer der det skal være forbudt å kjøre bensin og dieselbiler.
• Beboere i borettslag blir tvunget til å være med å legge til rette for lading av elbil uavhengig om de har bil eller ikke (vedtatt)
• Fortsette med å teppebombe norsk natur med vindmøller.
• Bygging av 13 km sykkelvei i Stavanger til 1,3 milliarder (ferdig 2020).

Jeg tviler sterkt på at flertallet av det norske folk er enig i denne politikken.

På toppen av det hele har miljøvernminister Rotevatn lagt fram et klimaregnskap uten å ta med CO2-binding i skog. Slik at klimaregnskapet framstilles verre enn det er. Norge har som det eneste landet i vesten lagt fram forsterkede klimamål. Beste i klassen og best i pengebruk.

I forbindelse med klimaplanen er det lagt fram en klimamelding. Klimameldingen er på 212 sider, kun 3 sider omhandler hvilke konsekvenser denne politikken har for Norge. På disse sidene finnes ikke en eneste beregning som viser konsekvensene for norsk økonomi.

Hvis klimaplanen blir vedtatt i Stortinget så vil de vedta den største omstillingen av det norske samfunnet i nyere tid uten å vite prisen. Dette er uansvarlig, men så lenge politikerne ikke kan stilles til ansvar, så kan de enkelt overlate regninga til folket (lønn og stortingspensjon er sikret uansett) En ting er sikkert, så lenge Parisavtalen gjelder vil det fortsette å poppe opp med nye forslag. Det er det samme som med EØS-avtalen, det innføres stadig nye endringer uten at folket har noe de skulle ha sagt.

Det er stor sannsynlighet for at klimapolitikken vil føre til svekking av norsk økonomi og sette mange arbeidsplasser i fare. Norge er et langstrakt og grisgrendt land, dette medfører at transport er dyrt. Det er lett å tenke seg at klimapolitikken vil føre til økte utgifter både for vare og persontransport. Dette vil føre til vanskelige forhold spesielt for næringslivet i distriktene.

Det er dessuten stor sannsynlighet for at strømprisene kommer til å øke kraftig. Det legges opp til en stor økning i strømforbruket, og man kan stille spørsmål med hvor man skal ta all strømmen fra. Bare elektrifiseringen av sokkelen vil alene kreve like mye strøm som Oslo.

Den grønne veksten det snakkes om eksisterer foreløpig bare som fine ord i partiprogrammene. Det vil ta mange tiår å utvikle ny industri som har noen betydning i nasjonal sammenheng. Det er bare å se på hvor lang tid det har tatt å utvikle leverandørindustrien til olje og gassnæringen.

Ærlig talt så kan man sette et stort spørsmålstegn med logikken i norsk klimapolitikk. Norge har en meget liten andel av CO2 utslippene i verden, det opereres med forskjellige tall (0,003 prosent og 0,12 prosent) Hva som er riktig er ikke godt å vite, men uansett så er dette småtteri i verdenssammenheng. Samtidig med at norske politikere går inn for store omstillinger for å redusere norske CO2-utslipp, foregår det en storstilt utbygging av kullkraftverk andre steder i verden. Denne utbyggingen vil nulle ut reduksjon i norske utslipp i løpet av en uke. For å bruke et bondsk uttrykk, norsk klimapolitikk henger ikke på greip og flertallet av rikspolitikerne lever i en klimaboble.