Dyrker epler og kjærligheten

- Han kom med en kasse epler, og da var jeg solgt, ler kvinna fra Sagelvvatn i Balsfjord, som etter hvert giftet seg med sin «eplekjekke» frier, og flyttet til hans hjemsted i Salangsdalen for rundt tre år siden.

Her dyrkes både kjærligheten og fire ulike slag epler, og til tross for en noe laber juni, så regner de to med at det til sammen vil komme til å bli høstet om lag 200 kilo med røde og grønne epler i år.

Bårdsen kler inn drivhuset med plast i mars og lar det stå til Sankthans, og på den måten blir varmen fra sola og de stadig lengre dagene utnyttet til fulle. Det fortelle Kjell gir en skikkelig god driving og start på sesongen.

- Trærne blomstrer mens taket er på, så da åpner vi dørene og slipper inn humlene, og får hjelp til bestøvingen av dem, forteller Kjell.

De selger ingenting, men lager en del eplemos og saft.

- Og så gir vi bort ganske mye. Men det som er aller artigst, er å ha epler fra egen hage i flere måneder hver høst, sier ekteparet Bårdsen.

Helt uten sprøytemidler

Å drive fram og høste en så anselig mengde med epler så langt nord, krever mye arbeid. Men enkelte fordeler bør en i rettferdighetens navn ha, som eier eplehage i vår nordligste landsdel kontra lenger sør, og det er at det er forsvinnende lite skadedyr. Produktene er følgelig helt fri for kjemiske plantevernmidler og kan spises rett fra treet.

- Vi har ingenting av orm inne i kjernehuset på eplene, slik som er svært vanlig for eksempel i Danmark, sier Erna.

- Og vi er glad for å slippe brunsnegler. Ellers er det mye beskjæring for å holde trærne inne i drivhuset. Men for den som har lyst til å prøve seg med epler, er det viktig at de har det så varmt som mulig, for eksempel en sørvendt vegg, sier Kjell.

Han forteller videre at epletrærne klarer frosten godt midtvinters, men er mer sårbare for lave temperaturer i blomstrings- og fruktfasen. Derfor slipper epledyrkerne på kysten lettere unna frostskader.

Bårdsen hadde imidlertid kraftig skade på de opprinnelig hardføre trærne som skulle bugne over av Haugmann-epler under museinvasjonen for fire-fem år siden, der gragerne spiste opp barken helt inn til stammen.

- Det ser ut til at de kan bli et skikkelig museår også i år, så jeg tenker vi må trekke netting over trærne, sier Kjell.

Eplet som falt langt fra stammen

Fire ulike sorter har han etter hvert fått i sine to drivhus beregnet kun på epler. Kjell forteller at han alltid har interessert seg for alt som vokser og gror, uten at det var så mange andre i familien som hadde det på samme måte. Som et grønt lite eple i en kurv med røde, fulgte han hjertet, og i over femti år har Kjell hatt som levebrød det han liker aller best å holde på med, som gartner og innehaver av Bårdsen hagesenter på andre sida av veien fra der han bor.

- Det er nå dattera mi som har overtatt hagesenteret, men jeg jobber likevel nærmest fullt, sier pensjonisten og smiler.

For å få med oss begynnelsen på eplegalskapen, må vi helt tilbake til 1977. Da skaffet Kjell seg de første trærne av sorten Sefstadholm og Transperante Blanc, som han visste kunne tåle klimaet her nord. Etter to år kom de første fruktene.

- Da fikk jeg mange store, flotte epler, og det var fryktelig moro, forteller han.

Og så gikk det slag i slag, med Hausmann og Summer Red, sistnevnte en eplesort som bærer frukt sent.

- Det er mest han som holder på med eplene, men det er moro å hjelpe til, når man kan, sier Erna.