LEDER:
Ei nødvendig opptrapping
Ikke siden den kalde krigens dager har spenninga i Europa vært større.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Fredag ble det klart at regjeringa bevilger mer penger til det norske Forsvaret. 3,5 milliarder ekstra flyter nå til styrking av den sivile beredskapen og til forsvar av de norske grensene, til lands, til vanns og i lufta med.
Det er selvsagt krigen i Ukraina som er bakteppet for at mer oljekroner nå skal pløyes inn i vårt forsvarsverk. Likevel er dette ei tilleggsbevilgning som mange har etterspurt lenge, men som russernes invasjon i Ukraina har sørget for er blitt mye mer aktualisert.
Ikke siden den kalde krigens dager har spenninga i Europa vært større. Flere naboland av den russiske bjørnen føler nå frykt for hva nasjonen og deres gale lederskap kan finne på. Det er derfor ikke bare den norske politiske ledelsen som nå ser på eget forsvar og dets effektivitet.
Norges grense mot Russland er nærmere 200 km lang, fra Treriksrøysa i Pasvikdalen og til Grense Jakobselv. Russergrensa har de siste vel 40-årene langt fra vært noe «stridens kjerne». De siste ukers hendelser i Ukraina, har lagt mange år med minimal frykt til sides. Nå voktes grensen med ekstra årvåkenhet.
Det samme skjer i andre land som grenser mot Russland. Derfor er et medlemskap i Nato nå et langt mer aktualisert tema i nøytrale naboland som Sverige og Finland. Frykten der er nå adskillig større for hva russiske ledere med et fryktelig galt tankesett kan finne på for å hindre dem en tilnærming til Nato, slik de nå gjør med sine gamle landsmenn og -kvinner i Ukraina.
Regjeringa i Norge foreslår at de 3,5 ekstra milliardene til det norske Forsvaret skal brukes på ulike områder. Den maritime aktiviteten i nord skal styrkes, med flere båter ute samtidig i norsk farvann – og bedre vedlikehold. Hæren skal få økt aktivitet, lagre skal fylles, og evnen til å ta imot allierte styrker skal bedres. I tillegg skal etterretningstjenesten tilføres ekstra penger, og digitale trusler skal kunne oppdages tidligere.
Det skjer etter år der mange har følt at særlig Forsvaret i nord har blitt redusert betraktelig. Det er bare å nevne helikopterstøtte til Hæren, eller sendrektighet med tanke på leveranser av nye stridsvogner, så ringer alarmklokkene for mange.
Det norske forsvarsbudsjettet ble i høst lagt fram med ei utgift på om lag 69 milliarder kroner. Med dagens olje- og gasspriser er det et stykke unna det 2 prosentmålet av nasjonens bruttonasjonalprodukt som Nato i 2014 satte som et minimumsmål for sine medlemsland.
Krigen i Ukraina har medført at ikke bare Norge setter av mer penger til eget forsvar. Flere andre land i Europa har allerede bevilget mer, og andre er i ferd med å gjøre det. Alt takket være det uforutsigbare og farlige lederskapet til nasjonen Russland.
Regjeringa som i høst tok over styringa av landet vårt gikk til valg på å styrke forsvaret av landet, særlig i den nordlige landsdel. De har signalisert dette tydelig. Nå har Ukraina-krisen aktualisert dette ytterligere.
Forsvarskommisjonen besøkte denne uka Cold Response for å sikre seg førstehånds informasjon om den norske forsvarsevnen og samarbeidet med allierte styrker. Deres konklusjon vil være sentral når ytterligere planer skal legges for forsvaret av landets yttergrenser.
Måtte de få med seg alt som er verdt å vite, og mere til, på sin besøksrunde.
