Ei ny ungdomstid

• Snart er det slutt for de organiserte klubbkveldene på ungdomsklubben Smash på Setermoen. Med det er det ikke bare slutt på ei over 40 år lang historie med organisert ungdomklubbaktivitet på Setermoen, for med Smash forsvinner også den siste tradisjonelle ungdomsklubben på innlandet i Troms. Et slikt scenario ville ha skapt ramaskrik fra både ungdommer og engasjerte voksne for noen år siden, men i dag er det ingen som går på barrikadene for ungdomsklubben. Og i den sammenheng er det symptomatisk at forslaget om å avvikle de organiserte klubbkveldene på Smash, kommer fra ungdommen selv. Fra ungdomsrådet i Bardu, og grunnen til det er at det knapt er ungdommer som stiller opp på klubbkveldene. «The times they are a-changin’» sang Bob Dylan allerede i 1964, og utviklinga i ungdomskulturen er nok et bevis på at han hadde rett.

• For ungdomsklubbene var selve grunnpilaren i det offentliges satsing på et organisert aktivitetstilbud for ungdom som vokste opp i slutten av 1970-årene, i -80-årene og også i 90-årene. Smash på Setermoen var selve juvelen i klubbkrona på innlandet, og i nabokommunen Målselv var det klubbaktivitet i de aller fleste bygdene. Det var Tenfo på Bardufoss, Ludolf i Øverbygd, Harry på Rundhaug, Klubben på Olsborg, og sannelig var det en form for klubbaktivitet i de andre bygdene også. Og ungdommene stilte opp, for «klubben» var det naturlige treffstedet for de fleste. For hit fant de nyeste hitplatene raskt veien, og her kunne man danse, spille, flørte eller gjøre helt andre ting i en atmosfære av frihet og tilhørighet. I trygge rammer. For både ungdommene selv og deres håpefulle foresatte.

• Men tidene har som sagt forandret seg, og i dag er det ikke lenger behov for ungdomsklubben som treffsted. Lederen av ungdomsrådet i Bardu, Stine Bjørkli, forteller at ungdomsrådet for to år siden begynte å jobbe aktivt for å opprettholde klubbkveldene, men de fant fort ut at dette var et dødfødt engasjement. For interessen var ikke der, og det ledet til at ungdomsrådet selv vedtok å anbefale kutt av de faste klubbkveldene. For ungdomsklubben er ikke lenger treffstedet for ungdom. De møtes heller der stadig flere av oss møtes i dag. På nett, via smarttelefoner og nettbrett. Og i tillegg på spesifikke aktivitetstilbud innen idrett, musikk eller annen kultur.

• Det vil helt sikkert være delte meninger om hvorvidt dette er ei positiv utvikling, men det det er uansett ingen tvil om at bortfallet av den siste organiserte ungdomsklubben på innlandet er et konkret bilde på at ungdomskulturen har endret seg radikalt i løpet av få år. Noen vil med belegg kunne hevde at det slett ikke bare er positive effekter av at ungdom velger nettet på bekostning av fysiske treffsteder, men samtidig er det også gode indikasjoner på at det ikke bare er sannhet i myten om at alt, inklusive ungdommen, var så mye bedre før.

• Én av disse indikasjonene fikk vi på politiets pressekonferanse om utviklinga i det lokale kriminalitetsbildet denne uka. Ett av de viktigste fokuspunktene her var at det er en betydelig nedgang i antallet politisaker knyttet til ungdom under 18 år, og det er også en trend at ungdom som bryter loven i langt større grad enn tidligere stopper sin kriminelle løpebane etter å ha blitt innhentet en første gang av lovens lange arm. «Ungdommen nå er bedre enn før» sa regionlensmann Andreas Nilsen på pressekonferansen, og selv om påstanden er både sterk og tabloid, har han belegg for den. I statistikken som viser en klar nedgang i ungdomskriminaliteten i Bardu, Målselv og Balsfjord fra 2009 og fram til i dag.

• Så derfor er det ingen grunn til å svartmale ungdomssituasjonen i vårt nærområde, selv om noen av oss voksne helt sikkert synes det er betenkelig at ungdom i dag velger å treffes på sosiale nettsteder heller enn på ungdomsklubben. Tvert om, for er det én ting som er sikkert, så er det jo at ungdom til alle tider har funnet sin egen måte å være ungdom på. Så også nå, da ei ny ungdomstid har overflødiggjort den siste ungdomsklubben på innlandet. Uten at noen i nevneverdig grad trenger å bekymre seg over det. «For the times they are a-changin’».