Ekstrem suksess

• Oppskrifta er velkjent. Og den virker. For når en politiker er spissformulert, kontroversiell og gjerne krydrer budskapet sitt med en personkarakteristikk eller et –angrep, får man i gang spinnet. Dette politiske spinnet er en form for strategisk kommunikasjon som er velkjent både blant politikere og medieaktører, og de fleste maktmennesker og toppolitikere får hjelp av såkalte «spinndoktorer» for å få spinnet inn på et spor som tjener vedkommende og vedkommendes interesser i en demokratisk kontekst. Og noen er seg både mer bevisst og dyktigere på dette enn andre. Definitivt. Ikke minst i spinndoktoriets hjemland, USA, der vi har en president, som med god hjelp, spant seg målrettet gjennom valgkampen og inn i Det hvite hus. Og som fortsatt spinner videre, og rett som det er opptrer temmelig spinnvilt. Både på og utenfor Twitter. Men også her hjemme finnes det et ferskt og godt eksempel på det samme.

• For da Frp’s kronprinsesse og integreringsstatsråd Sylvi Listhaug beskyldte KrF-leder Knut Arild Hareide for å «sleike imamer oppover ryggen», visste hun hva hun gjorde. Og det hun gjorde var å starte et spinn. Uttalelsen kom i Politisk Kvarter på NRK P2, og mandag var hun igjen invitert til samme program. Denne gang for å svare på om hun ville beklage uttalelsen eller ikke, og parallelt med dette fikk hun også fri adgang til en rekke andre nasjonale medieplattformer for å spinne videre på sitt budskap. Og for å gjøre det hun liker best. Nemlig framstå som en tydelig forsvarer av norske verdier i møte med det fremmede. Listhaug fikk forklare hvorfor hun ikke ville beklage overfor KrF-lederen, hun ble «irettesatt» i offentlighet av sin regjeringssjef Erna Solberg, hun fikk imøtegå og signalisere avstand til den Frp-kritiske ryggsleikeren Hareide og hun fikk synliggjort for hele Norge at Sylvi Listhaug og Frp er til å stole på. Der Listhaug og Frp aller helst vil være til å stole på. Som edel forsvarer av de truede norske verdier.

• Og derfor virket «ryggsleikerspinnet» akkurat slik det var ment å skulle virke. I alle fall overfor de kjernevelgerne som Listhaug ville nå, og sikkert også overfor en del i velgere i Frp-randsonen. For ryggsleiking av imamer er ingen god strategi for en politiker som vil vinne valg i Norge, og den seneste uka har Sylvi Listhaug lyktes 100 prosent med å framstå som en garantist mot slikt. Og «irettesettelsen» fra statsministeren lever hun også godt med, for den var akkurat så mild som den skulle være. For å få Listhaug til å framstå som handlekraftig og tøff. Og paradoksalt nok også for å få Erna Solberg til å framstå som det hun må være. Nemlig en lagbygger som gir plass for en løs kanon som Listhaug. Og som kan bygge ei bro som varer i fire år til. Fra høyre flanke i Frp, og så langt som mulig inn mot sentrum. For det er verdt å merke seg at det ikke var partilederen i Frp som gikk til verbalt frontalangrep på den litt plagsomme imamryggsleikeren, som tross alt er leder for den sittende Høyre/Frp-regjeringas viktigste støtteparti. Selvfølgelig ikke, for det hadde straks blitt mer trøblete om det var Siv Jensen som gjorde det. Nei, det var den kronprinsessa som allerede har etablert seg som norsk politikks fremste garantist. Mot imamryggsleiking. Og for de norske verdiene som vi etter sigende er i ferd med å miste.

• Derfor framstår på mange måter Sylvi Listhaugs angrep på Knut Arild Hareide som et ekstremt godt bevis på at et ekstremt utspill satt i ekstremt spinn på ekstremt riktig vis, kan gi ekstrem suksess. I dette spillet blir media nyttige idioter i et (mer eller mindre) regissert spill som alle involverte har en form for gevinst i og nytte av, men i imamsleikerspinnet er det likevel én x-faktor som vi er usikre på om Listhaug og Frp-spinndoktorene har kontroll over. For KrF kan fort bli sittende med nøkkelen til videre liv for ei borgerlig regjering som inkluderer Frp. Og vi kan ikke forstå annet enn at videre KrF-støtte til et slikt prosjekt har gått fra å sitte langt inne til å sitte enda lengre inne etter imamsleikerutspillet og spinnet rundt dette.

• Men ser vi bort fra det, framstår Sylvi Listhaugs seneste spinnfekteri som en ekstrem suksess. I alle fall på kort sikt, og så får framtida vise om denne suksessen er bærekraftig. Også med tanke på å få det borgerlige regjeringssamarbeidet til å spinne videre.