En motor på lavt turtall
«Det var ikke slik det var ment det skulle bli da entusiastene i slutten av 90-årene vred om nøkkelen og startet en næringshagemotor for samhandling og utvikling i Målselv»
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
«Visjonen er å skape et vekstsentrum, et kreativt miljø og en møteplass i Troms for ulike brukergrupper, og der Forsvaret og sivilsamfunnet samarbeider. Næringshagen skal være en motor for samhandling og utvikling».
n Det ovenstående er hentet fra den prosjektplanen for Næringshagen i Målselv som prosjektleder William Engseth sto i bresjen for å utarbeide for snart 20 år siden. Året var 1999, og det var gått et år siden daværende målselvordfører Lars Nymo hadde fått bunntenning på ideen om at Målselv måtte få ett av de sentrene for informasjonsteknologi som regjeringa hadde planer om å etablere rundt om i landet. I Nymos tenking skulle Forsvaret være en sentral brikke i et slikt senter, og Forsvarets studiesenter og databedriften Invenia skulle bli grunnpilarene i den Næringshagen som tok mer og mer form etter hvert møte ordføreren gjennomførte med Statens selskap for industrivekst (SIVA) og andre offentlige aktører på senvinteren og våren 1998. 30. september 1998 kunngjorde så SIVA at Bardufoss og Målselv var utpekt som ett av fem steder i landet hvor man ville etablere en næringshage, og fire år senere, i oktober 2002, ble Næringshagen i Målselv åpnet.
Næringshagen i Målselv skulle være altså en «motor for kompetanseutvikling i Midt-Troms», slik ordfører Nymo formulerte det, og denne motoren skulle holdes i gang av den energien som ble skapt av de ulike aktørene som var en del av næringshagekonseptet. Noen av disse bedriftene skulle fysisk samlokaliseres under samme tak på Rustahøgda, men vel så viktig var det å knytte tette bånd mellom Næringshagen og bedriftene på utsida. Næringshagen skulle være en inkubator, og med den som utgangspunkt skulle bedrifter og offentlige aktører i Midt-Troms samarbeide og skape synergier til felles beste. Akkurat slik det var nedfelt i den «motor-visjonen» William Engseth formulerte i prosjektplanen i 1999. Og som ordfører Nymo senere reformulerte.
Men næringshagemotoren slet allerede fra starten av med å komme opp på det turtallsnivået som optimistene hadde håpet på i etableringsfasen. Visst ble det både inkubert og samarbeidet i og med utgangspunkt i Næringshagen i Målselv, men de helt store synergiene var det vanskelig å få øye på fra utsida. 2008 ble det første driftsåret med overskudd for Næringshagen, og daværende hageleder Kjell Furu oppsummert den gang de første driftsårene som «tunge år med underskudd». Furu så imidlertid lyst på framtida, og han proklamerte i september 2009 at Næringshagen var over kneika. Og at man nå så på muligheten for å ansette flere folk, drive mer næringsutvikling og trekke i flere samarbeidstråder. Men slik ble det knapt, og tirsdag kunne vi bringe nyheten om at styret nå er i gang med å forberede avvikling av Næringshage Nord, som har vært selskapets navn siden høsten 2015. Den dirkete årsaken til dette er at Næringshage Nord fra i år av ikke lenger får støtte gjennom SIVAs næringshageprogram, og med det er det økonomiske fundamentet for videre drift borte. Bortfallet av denne støtten er imidlertid ikke tilfeldig, og i bakteppet finner vi de egentlige årsakene til Næringshage Nords fall.
For SIVA «ønsker å spisse næringshageprogrammet inn mot miljø med stort utviklingspotensial og god måloppnåelse», og som ledd i denne spissinga var Næringshage Nord blant de åtte næringshagene som ble vraket. Når sant skal sies, kom ikke det som noen stor bombe, for motoren på Rustahøgda gikk på lavt turtall lenge før SIVA bestemte seg for å kutte bensintilførselen i form av offentlige midler over næringshageprogrammet. Det er selvsagt flere årsaker til at motorkrafta er blitt som den er blitt, men i etterpåklokskapens navn tror vi disse tre årsakene rommer mye: For det første at Forsvaret i stadig større grad har vendt utdanningsblikket sitt innover i organisasjonen. For det andre at Senja Næringshage er blitt en kraftigere motor for et større omland. Og for det tredje at Næringshage Nord i stadig mindre grad har evnet å skape entusiasme og opptre som inkubator utenfor husveggene på Rustahøgda. Men det er uansett trist at motoren på Rustahøgda nå er i ferd med å stoppe helt. For det var ikke slik det var ment det skulle bli da entusiastene i slutten av 90-årene vred om nøkkelen og startet en næringshagemotor for samhandling og utvikling i Målselv.
