- En opplevelse jeg alltid vil bære med meg

Solfrid Jensen er oppvokst på Målsnes og har gjennom mange år hatt kontakt med slekt i USA på farens side, og disse har også har vært i Målselv på besøk. At det skulle være flere, visste hun ingenting om. I midten av oktober i fjor utspant det seg en hendelse som skulle ytterligere utvide slektstreet. Solfrid satt i bilen og var på vei for å besøke sin mor på sykehjemmet, da telefonen ringte, og følgende samtale - mer eller mindre - fant sted. Det startet med at vedkommende i andre enden presenterte seg som ei dame som jobbet på kommunehuset.

- Er jeg kommet til Solfrid Jensen?

- Ja.

- Har du familie på Målsnes?

- Ja.

- Hvor er du hen nå?

Her syntes Solfrid samtalen var i ferd med å ta en merkelig vending, men hun svarte som sant var at hun var på kjøring, og sa også hvor hun skulle.

Hittil ukjent slektning

Og fortsettelsen på telefonsamtalen ble ikke mindre besynderlig.

- Jeg ringer fordi det står ei dame her som vi tror skal ha tak i deg, og som kom med flyet i formiddag. Hun er fra Amerika og sier hun er i slekt med deg.

- Jaha, hva heter hun, spurte Solfrid, som på dette tidspunktet begynte å temmelig nysgjerrig.

Tracey, svarte dama i andre enden, noe som forsterket Solfrid sin forbløffelse ytterligere, for dette var et navn hun ikke hadde hørt før.

- Spør henne hva hennes mor heter, sa hun så.

Dama på kommunen var ikke av de sterkeste i engelsk, men fikk vite at navnet på kvinnas mor var Nancy, og dette var imidlertid et navn Solfrid dro kjensel på fra tidligere. Dermed ble det endring i planene, og det avtalte besøket på sykehjemmet ble byttet ut med et ganske annet - og høyst usedvanlig - slektstreff, som skulle bli opptakten til et eventyrlig feriebesøk til USA for henne og sønnen Oliver mindre enn ni måneder senere, der de ble kjent med mange flere og for henne hittil ukjente medlemmer av Jensen-slekta.

Drømmen om Norge

Tracey Jensen, gift Coons, viste seg å være firmenning til Solfrids tiårige sønn. Tracey hadde i mange år hatt en drøm om å komme til Norge og spore opp familien sin i Målselv og på Målsnes. I fjor fikk hun flyreisen i femtiårsgave av ektemannen Clint og skulle endelig få oppfylt drømmen. Men turen til Norge var basert på informasjon fra hennes aldrende mor. Den var dessverre ikke helt i tråd med virkeligheta og kalkulerte i hvert fall ikke med de enorme avstandene i vårt langstrakte land. Paret tenkte i utgangspunktet på å leie bil på Gardermoen og kjøre til Målsnes. Det skulle ikke være «spesielt langt», ifølge de opplysningene de baserte turen på.

Etter å ha tydd til Google-kartet for rettledning, skjønte ekteparet Coons raskt at dette ikke lot seg gjøre og kjøpte seg i stedet flybilletter til Bardufoss, med retur samme kveld, fortsatt i god tro om at dette ikke ville by på videre problemer. Vel framme på Bardufoss lufthavn leide de bil og begynte spent på det etterlengtede søket etter Traceys røtter.

Søkte hjelp på kommunehuset

- De ville starte med å spore opp gravene til tippoldeforeldrene på kirkegården. De valgte seg da trolig feil kirke, og var på vei oppover mot Øverbygd. Idét de passerte kommunehuset på Moen, ga Tracey ektemannen beskjed om å stoppe bilen, for her regnet hun med at hun kunne få den hjelpen hun trengte der, forteller Solfrid.

Men det skulle vise seg å ikke bli så enkelt som det kvinna fra USA så for seg. Tracey spurte etter veien til Solfrid far, Harald Jensen sin gård på Målsnes, og ikke minst språkproblemer mellom henne og vedkommende hun traff, gjorde at det var lite hjelp å hente.

- Tracey trodde at gård og slektsnavn hang sammen, slik det gjør i USA, men det er det jo ikke, opplyser Solfrid.

Etter å ha måttet medgi at de ikke visste om noen «Jensen Farm» på Målsnes, kom den ansatte med et par tykke permer med fortegnelser over personer og navn på gårder, noe som fortonte seg som en håpløs oppgave for kvinna fra Amerika, som ikke kunne et ord norsk.

Tilfeldighetenes fiffige spill

Og der kunne det hele endt, og de to langveisfarende slukøret tatt flyet tilbake til Oslo, om ikke en mann med kjennskap til Målsneshalvøya tilfeldigvis hadde kommet inn i døra. Han overhørte samtalen mellom de to, og forsto ganske raskt hvem det var de søkte. Mannen fortalte han kjente Harald Jensen. Tracey ble overlykkelig over å endelig finne noen som kunne hjelpe henne.

Og det var på dette tidspunktet i historia at Solfrid mottok den telefonsamtalen som gjorde at hun i stedet for å besøke sin mor, dro til kommunehuset og møtte sin hittil ukjente slektning fra Amerika. Den første av ganske mange, skulle det vise seg.

Tracey hadde lite kontakt med den greina av slekta som Solfrid kjente fra før av og som også hadde vært i Norge på besøk. Og uten nyttig reisetips ble det til at den optimistiske femtiåringen dro til Norge stort sett på lykke og fromme.

- Hun skulle jo ha tatt kontakt med meg på forhånd, sier Solfrid.

Å skulle begynne å lete etter nær hundre år gamle graver på den store kirkegården ved Målselv kirke, utgikk på grunn av tidsnød. Tracey ville i stedet dra til Målsnes og se gården som tippoldeforeldrene bygde, og som har vært i familiens eie siden slutten av 1800-tallet.

Fikk spandert reisen

De hadde en fin ettermiddag på Målsnes, og grunn av at de måtte reise igjen samme dag, var det ikke så mye mer Tracey og Clint rakk, før de måtte begi seg til flyplassen. Men først ga ekteparet uttrykk for at de ville synes det var fantastisk om Solfrid og Oliver kom og besøkte dem i Seattle når sommeren kom.

- Jeg prøve å forklare at det var vanskelig for oss å få til, og ikke minst veldig dyrt. Da fikk jeg til svar at de reiste så mye og derfor hadde mye oppsamlede poeng, så det skulle kunne la seg ordne, forteller hun.

Og i januar kom det en konvolutt med flybilletter med tur/retur reise fra Norge og til Seattle, Washington, en gave som ble mottatt med stor glede, men også med en følelse at det nesten var for mye til å kunne ta imot.

- Jeg insisterte på selv å betale for reisa fra Nord-Norge og til Oslo, o grytidlig på morgenen den 2. juli dro vi avgårde og kom hjem igjen 18. juli, sier Solfrid.

Hun forteller om en ferie som hun vil karakterisere som en «once in a lifetime»-opplevelse. De ble plukket opp på flyplassen i Seattle etter 12 timer på reisefot, og tatt i mot med åpne armer. Tracey og Clint bodde halvannen time med bil utenfor byen, i en idyllisk by som heter Gig Harbour. Selv om ekteparet ikke så på seg selv som velstående, ble det for de to fra lille Norge ganske klart at deres slektninger satt godt i det økonomisk, med stort hus med høy standard og nydelig hage, i et meget pent strøk.

Slik det hele starta

Det hele startet for nær 150 år siden da Jens Olai Eriksen (1840 - 1930) giftet seg med Anne Johanna Eliasdatter (1848 - 1938). De fikk to sønner, John Olai Jensen og Jens Andreas Jensen, født henholdsvis i 1880 og 1885. Jens Andreas og Hansine Helene Hansen var foreldrene til Harald og besteforeldre til Solfrid, og levde sitt liv på hjemgården på Målsnes. John Olai giftet seg med Martha fra Kjellmoen. Den eldste av brødrene, John Olai, dro til Amerika, først alene ett års tid, før Martha kom etter med dattera Anne Johanna. Og resten er slektshistorie, der Anne Johanna med sine 90 år fortsatt holder koken. Hun giftet seg med en mann som også var også av norske aner og heter Ringstad Jensen til etternavn. Anne og Frida har fått barn og barnebar, og Solfrid traff på en lang rekke «cousins», riktignok langt ute, som hun fra før av ikke visste om.

- Aller finest var det å se igjen Anne, som er kusina til pappa, og også kusine til Frida, som er Tracey si bestemor. Hun var hos oss for fem år siden, men er nå 90 år, og det er liten sannsynlighet at vi skal se hverandre igjen. Jeg syntes derfor det var litt vanskelig å si «ha det», sier hun, og viser tegn på å bli rørt i det hun forteller om det.

Solfrid sier at hun i Seattle så ei minnetavle med navnet til sjømenn, der også familien Jensen fra Målsnes også er representert.

Tur til Disneyland

Vel framme hos Tracey og Clint ble Solfrid og sønnen innkvartert på hver sine soverom som etter hennes oppfatning var et hotell verdig, og Oliver kunne med glede konstatere at hjemmet til vertskapet i tillegg til eget velutstyrt spillerom, også hadde hage med svømmebasseng.

- Vi opplevde veldig masse luksus som vi aldri ville opplevd ellers på ferie. De spanderte alt på oss, og da Clint skulle til California i forbindelse med jobben, tok de oss med, og det hotellet vi bodde på var et skikkelig luksushotell. Og så ble det en tur til Disneyland på oss, også, forteller Solfrid.

Dette var selvsagt spesielt stas for Oliver, og han og mora kjørte berg-og-dalbaner og storkoste seg sammen med sin «nye» familie.

- Det var veldig kult å være i Disneyland, sier Oliver.

Hjemme igjen insisterte Tracey på å arrangere slektstreff i hagen, og der ble det et trivelig gjensyn med den greina av familien som Solfrid kjente fra før, og som bodde i selve Seattle.

- I USA er alt «cousins» (søskenbarn, journ. anm.), uansett hvor langt ute i slekt de er.

Etter festen ble hun og Oliver med Anne, dattera Carolyn og hennes familie hjem til dem, der de hadde fire opplevelsesfylte dager.

Solfrid foteller at hun alltid har hatt en drøm om å besøke Space Needle, og det fikk hun, pluss en tur i den fantastiske dyrehagen, og også et kafébesøk i 40. etasje.

- De fjorten dagene i USA er en opplevelse jeg alltid vil bære med meg, smiler hun.